Døden er en av menneskets største motstandere - den ene utfordringen vi er desperate etter å overvinne for enhver pris.
Fra Ponce de Leons søken etter ungdomskilden til kryogenisk nedfrysing, Silicon Valleyog transhumanistiske drømmer om å smelte sammen med maskiner, er det lite vi mennesker ikke ville gjort for å overskride vår dødelige spiral.
Nå, med kunstig intelligens, kan menneskeheten endelig få den muligheten. Selskaper tar de første skrittene for å digitalisere en persons livshistorie og biografi, synspunkter og meninger, tale, visuelle 3D-utseende osv. og gjøre dem om til digitale kloner som "lever" evig.
Det er selvfølgelig ikke udødelighet i seg selv - det er snarere en form for digital persistens - en utvikling fra bilder og videoer til en rikere form for memorabilia.
Som grensesnitt mellom hjerne og datamaskin (BCI), nevrale systemer som f.eks. Neuralink, og bioinspirert AI-arkitektur Etter modell av hjernens utvikling kan det en dag bli mulig å kopiere aspekter av en persons bevissthet inn i et digitalt system.
Selv om dette foreløpig er høyst spekulativt, banker primitive former for digital udødelighet allerede på døren.
Flere selskaper tilbyr allerede tjenester som mater en persons digitale fotavtrykk - innlegg på sosiale medier, tekster, stemmeopptak - inn i store språkmodeller (LLM-er) for å skape uhyggelige simuleringer.
Teknologigiganter som Microsoft har til og med søkt om patent på chatboter som etterligner de døde. I Kina hevder en kvinne at hun betatestet Xiaoice - en AI-ledsager som er designet for å "trøste de sørgende" - ved å skape en versjon av hennes avdøde bestevenn.
VR og metaverse vil bare gjøre disse opplevelsene mer realistiske, slik at vi kan samhandle med naturtro kopier av både de levende og de døde.
Vi har nylig tatt opp dette temaet i et nytt DailyAI-intervju med David Palmer, CPO of PairPoint by Vodafone and Web3 Asia Alliance styremedlem.
Som Palmer beskrev det, kan dette være som "en helt ny verden som blir skapt. Tenk på kirkegårder ... i stedet for å se en gravstein, kan du gå og samhandle med disse menneskene. Du har denne digitale verdenen som folk i bunn og grunn kan bo i for alltid."
Digitalt liv etter døden
En provoserende ny studie av forskere ved University of Cambridge advarer mot at selv primitive former for digital udødelighet kan forstyrre sorgprosessen.
Hyperrealistiske AI-chatboter som simulerer avdøde, truer med å viske ut grensen mellom liv og død, og tvinger samfunnet til å ta stilling til urovekkende spørsmål i skjæringspunktet mellom teknologi og menneskelig dødelighet.
Hvordan vil det påvirke de etterlatte å kommunisere med "digitale spøkelser" som etterligner avdødes talemønstre, minner og personligheter med urovekkende nøyaktighet?
Kan ondsinnede aktører utnytte disse intime dataene til å manipulere skjøre følelser for å tjene penger? Hvilke rettigheter bør de døde ha over sitt digitale etterliv? Og hva om modellene hallusinerer og oppfører seg uforutsigbart?
Microsoft Copilot og ChatGPT har begge hallusinert vilt av seg selv i uforklarlige massesmeltingerDe tok på seg roller som blant annet lovet å ta over verden, oppfordret til selvskading eller visste hva meningen med livet var.
Det ville mildt sagt være merkelig hvis en slik oppførsel stammet fra ditt avdøde familiemedlems AI-kopi.
Som hovedforfatter Dr. Katarzyna Nowaczyk-Basińska, forsker ved Cambridge’s Leverhulme Centre for the Future of Intelligence, forklarer"Kunstig intelligens som lar brukerne føre tekst- og stemmesamtaler med sine kjære, risikerer å forårsake psykologisk skade og til og med "hjemsøke" de etterlatte digitalt uten at det er utformet sikkerhetsstandarder."
Forskere ved University of Cambridge beskriver flere former for AI-tjenester etter døden
Gjennom spekulative designscenarioer illustrerer artikkelen hvordan denne nært forestående "digitale etterlivsindustrien" er moden for misbruk.
Først beskriver forskerne en fiktiv app, "MaNana", som lar sørgende laste opp data om bestemødrene sine for å produsere trøstende chatboter fylt med nostalgiske historier og oppskrifter. Men etter en gratis prøveperiode begynner boten plutselig å selge produkter med "bestemors" stemme.
Eller ta "Paren't", en tjeneste som angivelig hjelper barn med å bearbeide sorg ved å simulere en død forelder. En åtte år gammel gutt finner trøst i å snakke med "mamma" - helt til roboten begynner å insistere på at hun fortsatt lever og snart kommer for å besøke ham. Hvordan vil det påvirke et sinn i utvikling?
Så er det "Stay", som lar døende brukere i hemmelighet opprette en konto for å fortsette å "leve" i 20 år, og tvinge andre til digital reinkarnasjon.
En etterlatt datter blir følelsesmessig utslitt av daglige samtaler med "pappa", men kan ikke avbryte uten å bryte vilkårene han har gått med på. Samtidig blir broren forfulgt av uønskede meldinger fra farsroboten mot sin vilje.
Forskerne mener at disse møtene ikke bare er urovekkende, men at de også kan utgjøre et skifte i den menneskelige tilstanden.
Historisk sett har kulturelle sorgpraksiser gjort det mulig for den enkelte å bearbeide og skape kollektiv mening i møte med døden.
"Døden er en utrolig delikat og sensitiv sak, som ikke bare påvirker den enkelte som går bort, men også hele samfunnet de etterlater seg", skriver de i studien.
Nå truer kunstig intelligens med å forstyrre disse veletablerte, delikate sorgprosessene.
Ved å skape digitale avatarer som simulerer et pågående forhold til de døde, suspenderer man dem for alltid i tid og hindrer relasjonene i å bevege seg fremover.
Hvis man legger til sjansen for emosjonell manipulasjon fra dårlige aktører - et fenomen forskerne kaller "digital hjemsøkelse" - er skadepotensialet svimlende.
Innvirkning på sosiale institusjoner, åndelighet og politikk
En annen mulighet som ligger utenfor Cambridge studie er ideen om å gjenopplive de døde digitalt for å gi opphav til nye former for kultlignende atferd.
Karismatiske personer kan potensielt få enda mer innflytelse og makt etter døden gjennom AI-avatarer.
Tilhengerne kan bli stadig mer hengivne til disse digitale spøkelsene, og søke veiledning, visdom og kontakt fra den andre siden av graven. Dette kan føre til nye religiøse eller åndelige bevegelser sentrert rundt den virtuelle udødeligheten til ærverdige ledere.
Forestillingen om digital gjenoppstandelse kan dessuten utfordre gamle oppfatninger om sjelens natur og livet etter døden. Mange religiøse tradisjoner hevder at sjelen forlater kroppen ved døden og går over til en annen verden.
Men hvis AI kan fange og bevare en persons essens, hva betyr det for skjebnen til deres evige ånd?
Noen vil hevde at digital udødelighet er en måte å lure døden på og oppnå en form for teknologisk transcendens. Andre vil se på det som en vanhelligelse av naturens orden og en krenkelse av den guddommelige vilje. Det kan utløse splittelse i trossamfunn.
I fjor leverte en tysk kirke en AI-generert preken presentert av digitale avatarer.
Dette finurlige eksperimentet, skapt av Jonas Simmerleinen teolog og filosof fra den University of Viennaillustrerer det praktiske potensialet som ligger i kunstig intelligens innen religion og spiritualisme.
Det er sannsynligvis bare et spørsmål om tid før vi ser fremveksten av teknologidrevne åndelige bevegelser sentrert rundt kunstig intelligens.
Politisk innflytelse hinsides graven
En annen mulig effekt er at grensene mellom de levende og de døde i det offentlige rom viskes ut.
Etter hvert som AI-genererte avatarer av avdøde kjendiser, historiske skikkelser og vanlige mennesker blir mer utbredt, kan de påvirke aktuelle hendelser og forme folkemeningen. Forestill deg en kontroversiell politisk støtte fra en AI-kopi av en elsket eller mektig leder.
For ikke lenge siden ble den avdøde indonesiske diktatoren Suharto ble digitalt gjenopplivet for å råde folk til å stemme i forkant av valget i landet. Selv om dette er ganske harmløst, viser det igjen hvordan potensialet allerede er til stede.
Forverrer ulikhet
Det er også en risiko for at digital udødelighet kan forsterke eksisterende ulikheter og skape nye former for sosial lagdeling.
Akkurat som i virkeligheten kan de velstående og privilegerte ha større tilgang til teknologien og ressursene som trengs for å skape overbevisende digitale kopier av seg selv.
Dette kan føre til en fremtid der elitens virtuelle ettermæle fortsetter å ha stor innflytelse, mens de marginalisertes stemmer og historier forsvinner i glemselen.
I dette scenariet blir digital udødelighet enda en måte å videreføre makt og status på etter graven.
Hvem eier dataene om den døde?
Et annet relevant spørsmål er hvem som "eier" de dødes data - og hva de kan brukes til. Hvis en avatar signerer en kontrakt eller foretar et kjøp, er det da juridisk bindende?
Kan interaksjoner i livet etter døden til og med tjene som bevis i rettssaker eller påvirke valg gjennom oppslutning?
Kan sørgende bli usunt knyttet til eller til og med foretrekke den idealiserte AI-følgesvennen fremfor sine ufullkomne, pustende kjære?
Et eksempel: Hollywood-skuespillere, inkludert ikonet James Dean, som døde for over 70 år siden, har nå har "digitale tvillinger" som kan gå, snakke og opptre sammen med levende utøvere, basert på arkivopptak, bilder og lydopptak.
Deans digitale tvilling er lagret av mediebyrået WRX og dets søsterselskap for lisensiering, CMG Worldwide. CMG Worldwide representerer stjerner og offentlige personer som Amelia Earhart, Bettie Page, Malcolm X, and Rosa Parks.
CMG Worldwide beskriver sine tjenester: "CMG er den aktive forretningsagenten for over 200 av disse ettertraktede kundene. I vårt fjerde tiår med å bevare, fremme og beskytte arven etter våre kunder, lisensierer vi våre kunders immaterielle rettigheter til de største selskapene i verden."
Dean er bare den siste kjendisen som har fått den digitale reanimasjonsbehandlingen, i tillegg til stjerner som Carrie Fisher og Paul Walkerhvis posthume filmopptredener ble muliggjort av banebrytende CGI.
Når en persons data er overført, kan det være vanskelig å kontrollere dem etter at vedkommende er død.
Igjen, dette er ikke bare spekulasjoner. For eksempel ble den avdøde komikeren George Carlin kopiert og brukt i en AI-generert forestilling kalt "George Carlin: I'm Glad I'm Dead" uten hans eller familiens tillatelse, noe som førte til en storm av kontroverser og påfølgende søksmål.
Avdøde skuespiller Robin Williams var også utsatt for stemmekloningDatteren hans, Zelda Williams, reagerte slik: "Disse gjenskapningene er i beste fall en dårlig faksimile av større mennesker, men i verste fall et forferdelig Frankenstein-monster, satt sammen av de verste bitene av alt det denne bransjen er, i stedet for det den burde stå for."
Redusere risikoen ved det digitale livet etter døden
For å redusere risikoen foreslår Cambridge-teamet strenge retningslinjer for "ansvarlig digital oppstandelse".
Først og fremst, sier de, er det viktig å sikre et klart samtykke fra den avdøde før døden inntreffer, og at de som skal samhandle med avatarene deres, sier ja.
Studien anbefaler også begrensninger på kommersialisering og reklame, "meningsfull åpenhet" for å unngå vrangforestillinger, og mulighet for en verdig "digital begravelse" når folk er klare til å gi slipp.
Alternativet, advarer de, er et samfunn som hjemsøkes av de avdødes dataspøkelser, som alltid er til stede. En tilværelse der de døde aldri helt blir stedt til hvile, men i stedet blir værende på enhetene våre, alltid bare et klikk unna.
"Vi må begynne å tenke nå på hvordan vi kan redusere de sosiale og psykologiske risikoene ved digital udødelighet, fordi teknologien allerede er her", sier Nowaczyk-Basińska.
"Hvis vi ikke handler raskt, kan det få store - og svært urovekkende - konsekvenser for hvordan vi skaper mening i forhold til menneskets endeløshet."
