Et australsk forskerteam ledet av Monash University og Cortical Labs jobber med å integrere kunstig intelligens med menneskelige hjerneceller.
Dette var det samme teamet som i fjor skapte DishBrain og programmerte menneskelige hjerneceller til å spille det klassiske videospillet Pong. Nå vil de se hvilke forbedringer innen syntetisk biologi som kan oppnås ved å ta i bruk kunstig intelligens.
De potensielle bruksområdene denne forskningen kunne åpne opp for, fanget oppmerksomheten til det australske forsvarsdepartementet og Office of National Intelligence, som ga teamet en bevilgning på $600 000.
Førsteamanuensis Adeel Razi, fra Monashs Turner Institute for Brain and Mental Health, sa at prosjektet deres "fusjonerer feltene kunstig intelligens og syntetisk biologi for å skape programmerbare biologiske databehandlingsplattformer".
Razi sa at forskningen håper å skape et nytt nivå av maskinintelligens der en syntetisk biologisk intelligens er i stand til å "lære gjennom hele sin levetid".
Dagens AI-systemer er allerede gode til å lære seg nye ferdigheter, men de hindres av begrensninger knyttet til kontekst og minne. AI-nevrale nettverk lider av noe som kalles "katastrofal glemsel". Dette er tendensen kunstige nevrale nettverk har til plutselig å glemme tidligere innlært informasjon når de lærer noe nytt.
Biologiske nevrale nettverk, som de som er laget av menneskelige hjerneceller, er veldig gode til å huske. Ved å kombinere den raske læringen til kunstig intelligens med hukommelsesevnen til menneskelige hjerneceller kan man skape ny teknologi som "etter hvert kan overgå ytelsen til eksisterende, rent silisiumbasert maskinvare", ifølge Razi.
Hjernen vår er god på livslang læring, og evnen til å tilpasse seg endringer er en av grunnene til at mennesket fortsatt har et forsprang på AI. Hvis roboter, selvkjørende biler og andre autonome enheter hadde hatt den samme evnen, ville det representert et stort sprang innen AI-teknologi.
Det kan vi, men bør vi det?
FN uttrykte nylig sin bekymring over de potensielle farene som ligger i kunstig intelligens, og organisasjonen Australians For AI Safety var også klar i sin mening om den siste tidens utvikling.
I et brev til den australske ministeren for industri, vitenskap og teknologi, Ed Husic, oppfordret organisasjonen ham til å "erkjenne at katastrofale og eksistensielle konsekvenser er mulige" og sette i verk de nødvendige sikkerhetstiltakene for å forhindre dette.
Talsmannen for Australians For AI Safety, Greg Sadler, sa: "Det som er alarmerende er at selv bevisste og metodiske organer som FN har anerkjent potensialet for katastrofale eller eksistensielle risikoer fra AI, men den australske regjeringen vil ikke."
Når du hører at forsvarsbudsjettet finansierer forskning på sammensmelting av kunstig intelligens med menneskelige hjerneceller, høres det litt ut som starten på en B-actionfilm, men det er en realitet. På den annen side er potensialet for det gode som denne teknologien kan føre med seg, som å finne en kur mot kreft eller fylle veiene med trygge selvkjørende biler, ikke fjernt.
Utfordringen for lovgiverne blir å finne en måte å holde tritt med det halsbrekkende tempoet som AI utvikler seg i, slik at menneskene ikke skaper sin egen undergang.
