Forskere bruker kunstig intelligens til å observere bevegelsene til truede delfinarter som lever i Amazonas-elven.
Den studie brukte maskinlæring (AI) til å spore bevegelsene til to delfinarter i et stort undersjøisk område som blir oversvømt i regntiden hvert år.
Den gikk ut på å trene opp et nevralt nettverk til å identifisere og spore delfiners unike akustiske kommunikasjon - klikk og fløyter.
Akustisk sporing er mindre forstyrrende enn tradisjonelle metoder som GPS-brikker, båter eller droner i luften. Forskerne har tenkt å bruke systemet til å overvåke delfinenes bevegelser og utvikle bevaringstiltak.
"Lyd er sannsynligvis den eneste sansen vi kjenner til som vi alle deler på jorden", sier Michel André, en av medforfatterne av studien ved det tekniske universitetet i Catalonia i Barcelona i Spania.
Forskningen fokuserer på to arter, boto (Inia geoffrensis), også kjent som Pink River-delfinen, og Tucuxi-delfinen (Sotalia fluviatilis).
Teamet plasserte ut undervannsmikrofoner på ulike steder i Mamirauá-reservatet i den brasilianske regnskogen i Amazonas for å fange opp lydene fra delfinene.
Begge delfinartene er i dag utrydningstruet: Boto-bestanden anslås å minske med 50% hvert tiår, og Tucuxi-bestanden hvert niende år.
Hvordan AI hjalp
AI-modellen klarte å skille delfinlydene fra kakofonien i Amazonas-miljøet.
Forskerne matet lydopptakene til et nevralt nettverk med dyp læring som kan kategorisere lyder i sanntid, "akkurat slik vi gjør med vår egen hjerne", ifølge André.
Evnen til å behandle store datamengder i sanntid ville vært "nesten umulig" uten kunstig intelligens, sier Federico Mosquera-Guerra, en forsker som studerer delfiner i Amazonas ved National University of Colombia i Bogotá.
AI-systemet ble trent opp til å identifisere tre typer lyder: de som produseres av delfiner, regnfall og båtmotorer.
Begge delfinartene bruker ofte ekkolokaliseringsklikk for å navigere og fløyter for å kommunisere, og ved å identifisere disse lydene har forskerne kunnet kartlegge bevegelsene deres.
Siden Botos og Tucuxis har forskjellige fløytemønstre, kan det nevrale nettverket skille mellom artene. Modellen kan også overvåke båtbevegelser for å estimere mulige interaksjoner mellom båttrafikk og delfinbestander.
I fremtiden planlegger teamet å utvide det nevrale nettverkets evner til å oppdage andre vannlevende arter.
Nytten av kunstig intelligens i naturvern er godt dokumentert gjennom studier i år. Forskere i Storbritannia bruker AI til å spore lundebestandenog et AI-drevet system støtter arbeidet med å begrense invaderende stillehavslaks i europeiske vannveier.
