Microsoft har kunngjort en energiavtale om å gjenåpne atomkraftverket Three Mile Island ved Susquehanna-elven i nærheten av Harrisburg i Pennsylvania.
Constellation Energy, som i dag eier kraftverket, er nå innstilt på å ta Unit 1 i drift igjen for Microsoft. Det vil innebære en investering på $1,6 milliarder kroner for å gjenopprette reaktoren innen 2028.
Selv om detaljene fortsatt er ukjente, skal Microsoft ha tilbudt seg å kjøpe fabrikkens produksjon i 20 år på rad.
Three Mile Island er mest kjent som åstedet for den alvorligste atomulykken i USAs historie. I 1979 oppsto det en delvis nedsmelting i en av reaktorene, noe som utløste frykt og mistillit til kjernekraft i befolkningen.
Reaktor 2, som smeltet ned, ble stengt permanent, men reaktor 1 fortsatte å være i drift frem til den ble stengt i 2019 på grunn av konkurransen fra billigere naturgass.
Microsoft sier at avtalen også er drevet av løftet om karbonnegativitet innen 2030. Kjernekraft er en karbonfri kraftkilde, selv om det er pågående kontroverser rundt håndteringen av radioaktivt avfall.
Constellation Energys administrerende direktør Joseph Dominguez var positiv til flyttingen, og uttalte: "Dette anlegget burde aldri ha fått lov til å stenge. Det vil produsere like mye ren energi som all den fornybare energien [vind- og solkraft] som er bygget i Pennsylvania de siste 30 årene."
Constellation Energy uttalte at det må gjøres "betydelige investeringer" i anlegget, blant annet oppgradering og renovering av "turbinen, generatoren, hovedkrafttransformatoren og kjøle- og kontrollsystemene".
Det økende kraftbehovet til kunstig intelligens
Microsofts beslutning om å benytte seg av kjernekraft viser nok en gang det svimlende energibehovet til AI og tilhørende datasenterteknologi.
Selskapet har utvidet datasentrene sine over hele verden, og mange av disse anleggene er dedikert til å støtte AI-arbeidsbelastninger, inkludert opplæring og distribusjon av modeller som krever enorme mengder regnekraft.
Trening av store AI-modeller kan forbruke tusenvis av megawattimer (MWh) med strøm.
Ifølge noen kilder krevde for eksempel OpenAIs GPT-3 over 1 200 MWh til opplæring, som kan forsyne titusenvis av hjem med strøm i ett døgn.
Hundrevis, om ikke tusenvis, av kraftige AI-modeller trenes aktivt opp til enhver tid i dag. AI-modeller krever kraft, ikke bare under opplæring, men også i den daglige driften.
Denne økningen i energibehovet fra kunstig intelligens er en del av en bredere trend. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at datasentre i dag står for 1,3% av verdens elektrisitet forbruket, og dette kommer til å øke betydelig, med AI-infrastruktur som drivkraft for mye av økningen.
Innen 2030 kan datasentre komme til å forbruke opptil 8% av verdens elektrisitet, noe som ytterligere belaster energinettene, som allerede er tynnslitte på grunn av den økende avhengigheten av digitale tjenester og elektriske kjøretøy.
Kull og kjernekraft skal ta over
Mens fokuset på kjernekraft understreker teknologibransjens behov for lavkarbonalternativer, er AIs etterspørsel etter kraft i ferd med å blåse nytt liv i kull.
Ifølge en Bloomberg rapport fra tidligere i årDen raske utbyggingen av datasentre forsinker nedleggelsen av kullkraftverk over hele USA, noe som går på tvers av ønsket om renere energikilder.
I områder som Kansas City, for eksempel, har byggingen av datasentre og batterifabrikker for elektriske biler tvunget kraftleverandører til å stanse planene om å pensjonere kullkraftverk.
Microsofts beslutning om å drive AI-virksomheten sin med kjernekraft setter fokus på den bredere diskusjonen om bærekraftig AI.
Teknologibransjen vokser raskere enn energiforsyningen, og det er behov for innovative løsninger for å bygge bro mellom etterspørsel og produksjon. OpenAI har for eksempel aktivt investert i Helion, et kjernefusjonsprosjekt som snart skal settes i drift.
OpenAIs administrerende direktør Sam Altman sa på X: "Hvis Helion fungerer, er det ikke bare en potensiell vei ut av klimakrisen, men også en vei mot en mye høyere livskvalitet. Jeg har elsket å være involvert de siste syv årene, og jeg gleder meg til å investere mer."
Til tross for sine kontroverser er kjernekraft en troverdig løsning på AIs energibehov, særlig i regioner som sliter med å gå helt over til fornybar energi.
Men det er mye som står på spill. Å bygge og vedlikeholde kjernekraftverk krever fortsatt enorme ressurser, og det er utfordrende å kvitte seg med atomavfall. Mange vil se på dette som en bagatellisering av strategier for avkarbonisering og fornybar energi.
Vi må si at det fortsatt er tidlig i prosessen mellom Microsoft og Constellation Energy.
Likevel er eksklusive, private avtaler som dette eksepsjonelt sjeldne, noe som viser hvordan makt i AI-industrien avhenger av makt i bokstavelig forstand.