Googles miljørapport for 2024 har avdekket selskapets tøffe kamp for å nå sitt ambisiøse mål om netto null karbonutslipp innen 2030.
Google har selv innrømmet at de har slitt med de umettelige energikravene til AI, og at de har rapport med tankevekkende statistikk:
- Googles klimagassutslipp økte med 13% i 2023 sammenlignet med året før, og har skutt i været med svimlende 48% siden selskapets baseline i 2019.
- Selskapets datasentre, de kraftkrevende motorene bak AI-applikasjonene, var en av hovedårsakene til denne utslippsveksten.
- Etter hvert som Google integrerer AI i hele produktporteføljen sin, blir det en stadig mer kompleks utfordring å skille AIs energiforbruk fra andre arbeidsbelastninger.
Chief Sustainability Officer Kate Brandt la ikke fingrene imellom da hun snakket om omfanget av oppgaven som ligger foran oss: "Å nå dette målet om netto nullutslipp innen 2030 er et ekstremt ambisiøst mål. Vi vet at dette ikke kommer til å bli enkelt."
Google klarte imidlertid å oppnå noen viktige seire:
- Selskapet oppnådde et imponerende gjennomsnitt på 64% karbonfri energi (CFE) på tvers av datasentrene og kontorene, selv om strømforbruket fortsatte å stige.
- Google inngikk avtaler om å kjøpe rekordhøye 4 GW ren energiproduksjonskapasitet i 2023, mer enn noe tidligere år.
- Teknologigiganten feiret også en viktig milepæl: syv år på rad med 100% matching av fornybar energi.
Energimatching gir Google noe å være positive til, men det vil ikke få dem til å oppnå netto nullutslipp.
Ved å matche fornybar energi kan selskaper hevde at de drives av ren energi, selv om de faktiske elektronene som strømmer inn i anleggene deres, kommer fra fossile kilder.
Dette skyldes at fornybar energi-kreditter (RECs) kjøpes separat fra den fysiske strømmen, noe som i praksis grønnvasker bedriftens energiforbruk.
Kritikerne hevder at denne tilnærmingen i liten grad bidrar til å oppmuntre til utvikling av nye fornybare energiprosjekter eller til å møte det presserende behovet for avkarbonisering av hele nettet.
I stedet gjør det det mulig for selskaper å hevde at de har vunnet på bærekraft uten å endre sine energiinnkjøp eller forbruksmønstre.
Som Googles rapport gjør det klart, vil ikke disse prestasjonene alene være nok til å oppveie miljøkonsekvensene av AIs eksplosive vekst.
Løsninger er på trappene, kanskje
Mens AI-maskinvare blir stadig mer energieffektiv, har jegDet ble anslått at trening av en enkelt AI-modell som GPT-3 forbruker svimlende 1287 MWh energi - nok til å forsyne nesten 130 000 hjem med strøm i et helt døgn.
Det finnes hundrevis, kanskje til og med tusenvis, av modeller på GPT-3-nivå. Dagens aller beste frontier-modeller, som GPT-4o og Claude 3, er langt kraftigere enn modeller i GPT-3-størrelse, og dermed dyrere å trene opp.
Google er ikke den eneste som sliter. Microsoft sliter også med miljøkonsekvensene av sin raskt voksende datasenterfotavtrykkog rapporterer en økning i utslippene på 29% sammenlignet med 2020.
På bakken er konsekvensene allerede tydelige. I "datasentergaten" i Nord-Virginia har den økende etterspørselen etter kunstig intelligens presset strømnettet til det ytterste. Bloomberg rapporterte i januar at kullkraftverk holdes i drift for å tilfredsstille AIs glupske energibehov.
Google er fortsatt optimistisk, og Googles SVP Benedict Gomes uttaler i rapporten: "En bærekraftig fremtid krever endringer på systemnivå, en sterk politikk fra myndighetene og ny teknologi. Vi er forpliktet til å samarbeide og gjøre vår del av jobben, hele veien."
Bortsett fra følelser, er praktiske løsninger, som for eksempel nevromorfe brikker med lavt strømforbruk og kjernefusjoner på trappene, men de er ikke helt gjennomførbare ennå. AIs miljøkonsekvenser har allerede blitt sluppet løs.
AI støtter imidlertid også bevaringsmål og en rekke andre miljøinitiativer, fra redde sjeldne arter i Amazon til økt karbonfangst.
Det er en dragkamp mellom fordeler og motsetninger som vi ennå ikke har mestret.
