Ifølge IMFs administrerende direktør, Kristalina Georgieva, vil AI-teknologi påvirke nesten 40% jobber på verdensbasis, noe som byr på både muligheter og utfordringer.
Georgieva understreker: "I de fleste scenarier vil kunstig intelligens sannsynligvis forverre den generelle ulikheten", noe som understreker behovet for strategiske politiske tiltak for å utnytte fordelene ved kunstig intelligens og samtidig redusere risikoen.
Den IMFs analyse avslørte videre en sterk variasjon i AIs innvirkning på tvers av ulike økonomier.
I avanserte økonomier kan rundt 60% av jobbene bli påvirket av AI, og halvparten av dem kan potensielt dra nytte av økt produktivitet som følge av AI-integrasjon.
Det finnes imidlertid en bakside: Kunstig intelligens kan fortrenge menneskelig kompetanse, redusere etterspørselen etter arbeidskraft, påvirke lønningene og, i ekstreme tilfeller, eliminere jobber helt.
Den forventede effekten er 40% og 26% i henholdsvis fremvoksende markeder og lavinntektsland.
Forskningen viser videre at det er en betydelig risiko for at kunstig intelligens kan forsterke inntekts- og formuesulikheten både innad i og mellom land. Høyinntektsarbeidere og yngre arbeidstakere kan få større fordeler, mens lavinntektsarbeidere og eldre arbeidstakere kan komme dårligere ut.
Georgieva påpeker at "mange av disse landene ikke har infrastrukturen eller den kvalifiserte arbeidskraften som trengs for å utnytte fordelene med kunstig intelligens", noe som understreker en økende risiko for teknologisk ulikhet.
IMF antydet også at arbeidstakere som er flinke til å bruke kunstig intelligens, kan oppleve økt produktivitet og lønn, mens andre kan sakke akterut.
Dette bidrar til "tilpass deg eller dø"-narrativet om å ta i bruk AI, både for enkeltpersoner og selskaper.
"Tilpass deg eller dø."
Si meg, hvordan "tilpasser" man seg dette?
Folk som tror at AI kommer til å bli en uendelig pengetrykkingsmaskin for alle, har aldri tatt et økonomikurs eller lært hva inflasjon er. Du blir solgt en løgn. pic.twitter.com/ZmQCbegZGF
- Reid Southen (@Rahll) 14. januar 2024
Forskning i 2023 indikerte hvor langt AI-arbeidsforstyrrelser kunne strekke seg, men i 2024 har noen av disse prognosene så langt blitt virkelighet. Nylige kontroverser selskaper som erstatter kunstnere med kunstig intelligens og oppsigelser hos Duolingo indikerer denne økende trenden.
I fjor ble teknologisjefene som OpenAI-sjef Sam Altman og Nvidias administrerende direktør Jensen Huang oppfordret unge mennesker til å investere tid i å lære seg kunstig intelligens.
Georgieva erkjenner utfordringene, og understreker viktigheten av omfattende sosiale sikkerhetsnett og omskoleringsprogrammer: "Det er avgjørende at landene etablerer omfattende sosiale sikkerhetsnett og tilbyr omskoleringsprogrammer for utsatte arbeidstakere."
Indeksen for AI-beredskap
På bakgrunn av forskningen har IMF utviklet en AI Preparedness Index for å hjelpe landene med å forberede seg på konsekvensene av kunstig intelligens.
Dette verktøyet evaluerer beredskapen på tvers av områder som digital infrastruktur, arbeidsmarkedspolitikk, innovasjon og regelverk.
Indeksen viser at rikere nasjoner, inkludert avanserte og noen fremvoksende økonomier, generelt er bedre forberedt på å ta i bruk AI.
Den globale responsen på AIs fremvekst omfatter tiltak for regulering. For eksempel er Den europeiske union (EU) i ferd med å implementere verdens første omfattende AI-lover, og Europaparlamentet skal stemme over disse forslagene.
IMFs undersøkelse kommer i forkant av World Economic Forum (WEF) i Davos i Sveits. Det WEF publiserte nylig at 79% av toppøkonomene spår at generativ AI vil øke produksjonseffektiviteten i høyinntektsregioner betydelig i år, mens 74% ser for seg et løft i innovasjonen.
94% av økonomene forventer at disse produktivitetsforbedringene vil ha en betydelig økonomisk innvirkning på høyinntektsøkonomiene i løpet av de neste fem årene. I motsetning til dette tror bare 53% at lavinntektsøkonomier vil oppleve tilsvarende gevinster.
Når det gjelder sysselsetting, er utsiktene mindre gunstige. Rundt 73% av økonomene forventer ikke at kunstig intelligens vil påvirke sysselsettingen i lavinntektsland i positiv retning. Nesten halvparten (47%) uttrykker lignende reservasjoner for høyinntektsøkonomier.
Som Georgieva så treffende uttrykker det: "AI-æraen er over oss, og det er fortsatt i vår makt å sørge for at den fører med seg velstand for alle."
Dokumentasjonen som ligger til grunn for denne påstanden, tegner et nyansert bilde der produktivitet og forstyrrelser er i fin balanse.
