Et nylig gjennomført eksperiment i samarbeid mellom Google og American Airlines har vist lovende resultater i kampen mot utslipp fra luftfarten.
Eksperimentet fokuserte på kondensstriper fra fly, de iskalde kondensskyene som dannes av flyenes eksos - også kalt dampspor.
Når fuktig luft blandes med eksos fra fly, kan det dannes synlige iskrystaller som akselererer den globale oppvarmingen ved å reflektere varme og lys.
Googles eksperiment brukt kunstig intelligens til å styre fly utenom luftområder som er sårbare for kondensstriper, noe som gir netto CO2-fordeler.
Hva er kondensstriper?
Kondensstriper oppstår når eksosen fra en flymotor binder seg til vannpartikler i fuktig luft, noe som fører til isdannelse. Disse ispartiklene reflekterer lys og varme og bidrar til global oppvarming.
Selv om kondensstriper tilsynelatende er ufarlige, har de blitt assosiert med flere negative effekter på klimaet:
- Bidrag til global oppvarming: Kondensstriper har en todelt effekt på den globale oppvarmingen. For det første fanger de opp utgående langbølget stråling fra jordoverflaten, noe som skaper en oppvarmende effekt, på samme måte som andre drivhusgasser. For det andre kan kondensstriper under bestemte atmosfæriske forhold utvikle seg til omfattende cirrusskyer, som har en netto oppvarmende effekt på jordoverflaten.
- Økt varmebesparelse: Selv om kondensstriper og skyene de kan danne, reflekterer noe av solenergien tilbake til verdensrommet (en avkjølende effekt), fanger de også opp noe av jordens utgående varme (en oppvarmende effekt). Alt i alt er den oppvarmende effekten større enn den avkjølende, noe som fører til et samlet bidrag til den globale oppvarmingen.
- Omfanget av effekten: Selv om enkelte kondensstriper er flyktige, kan den kumulative effekten av mange flyvninger resultere i at store deler av himmelen dekkes av cirrusskyer.
Hvordan fungerte Googles eksperiment?
Google justerte flyrutene ved hjelp av Googles AI-baserte prediksjoner, kryssreferert med Gjennombruddsenergi's åpne modeller for kondensstriper.
Modellene dirigerte flyene rundt, over eller under områder som sannsynligvis ville produsere kondensstriper. I noen tilfeller var det bare snakk om justeringer på noen få meter.
De analyserte resultatene fra 70 testflyvninger i løpet av seks måneder.
Ved å bruke AI-modeller for å hjelpe pilotene med å velge ulike flyhøyder, oppnådde forskerne en reduksjon i kondensstripeproduksjonen på 54%.
Carl Elkin og Dinesh Sanekommu, begge fra Google, uttalte: "Dette er det første beviset på at kommersielle fly beviselig kan unngå kondensstriper og dermed redusere klimapåvirkningen."
Eksperimentet viste også at enkelte fly brukte 2% mer drivstoff for å unngå kondensstriper, men på tvers av et helt flyselskaps operasjoner er økningen i drivstofforbruk på kumulativt 0,3%, gitt at de fleste kondensstriper genereres av et begrenset antall flyvninger.
Google anslår at kostnaden ved å unngå kondensstriper kan ligge på mellom $5 og $25 per tonn CO2-ekvivalenter, noe som gir en nettogevinst.
AI driver innovasjon innen klimavitenskap, selv om det fortsatt er skepsis til miljøkonsekvenser av teknologien, ettersom datasentrene og maskinvaren som kreves for å hoste og trene modeller, krever enorme mengder energi.
