Ann Johnson, som i dag er 48 år, ble i 2005 rammet av et ødeleggende hjerneslag som fratok henne taleevnen og lammet kroppen hennes.
Nå kan en banebrytende blanding av nevrovitenskap og kunstig intelligens konvertere Johnsons hjernesignaler til skriftlig tekst og hørbar tale.
Selv ansiktsuttrykk som smil og sammenknepne lepper etterlignes av en avatar på skjermen som Johnson har valgt ut for å ligne hennes eget ansikt.
Bare to år tidligere hadde det samme forskerteamet gjort det mulig for en lam mann ved navn Pancho å generere grunnleggende ord som "hallo" og "sulten" med en hastighet på 15 til 18 ord i minuttet.
Johnsons mer avanserte implantat kan produsere setninger med en hastighet på 78 ord i minuttet, noe som er nær halvparten av hastigheten til vanlig daglig tale, som er rundt 160 ord i minuttet.
Algoritmen bak Johnsons implantat fokuserer på fonemer - de individuelle lydenhetene som ord består av - i stedet for bare ordene i seg selv, ifølge prosjektleder David Moses.
Da Johnson ble tatt opp i det seks år lange forsøket ved University of California i San Francisco og Berkeley, sa hun: "Dette er en forskningsstudie. Formålet er ikke å forbedre livet mitt, men å muligens hjelpe andre som meg i fremtiden, jeg er en forsøkskanin."
"Noen familiemedlemmer synes det er for risikabelt (det innebærer hjernekirurgi). Det gir meg en følelse av at jeg bidrar til samfunnet."
Kaylo Littlejohn, en av doktorgradsstudentene som deltok i forskningen, understreket viktigheten av å gi avataren en stemme.
Han sa: "Tale inneholder mye informasjon som ikke er godt bevart i tekst, som intonasjon, tonefall og uttrykk."
Kombinere ansiktsuttrykk og vokalisering i én og samme teknologi
Publisert i tidsskriftet Naturer dette første gang at både vokalisering og ansiktsuttrykk har blitt syntetisert direkte fra hjernesignaler.
"Vi prøver bare å gjenopprette hvem folk er", sier Dr. Edward Chang, leder for forskerteamet ved University of California i San Francisco.
Teknologien, som i dag baserer seg på en kablet forbindelse mellom Johnsons implantat og en datamaskin, kan revolusjonere livet til dem som lever med talebegrensende tilstander som cerebral parese og amyotrofisk lateral sklerose (ALS).
Teknologien bruker et hjerne-datamaskingrensesnitt (BCI) for å få meldinger mellom hjernen og et datasystem. BCI har blitt brukt med suksess til å fylle på med tale og bevegelse hos personer med ryggmargsskader eller lammende sykdommer.
Slik teknologi har utviklet seg raskt, og eksperter spår at trådløse versjoner kan få føderal godkjenning i USA i løpet av et tiår.
Johnsons engasjement for å overvinne sin livsforandrende tilstand har vært intet mindre enn inspirerende, og hun har som mål å bli traumerådgiver og hjelpe andre med sin nyvunne evne.
"Jeg føler at jeg har en jobb igjen", sier hun. Dette er et gripende eksempel på AIs transformerende fordeler og det siste i en lang rekke av fenomenale fremskritt innen medisinsk teknologi.
