I årevis virket spillbransjen som en ustoppelig juggernaut, med inntekter som steg til stratosfæriske høyder på grunn av stadig mer omfattende titler og eksplosjonen av mobilspill.
På vei inn i midten av 2020-tallet er det imidlertid stadig flere tegn på at bransjen er i ferd med å nå et platå.
Etter den pandemidrevne boomen i 2020 og 2021 sank de globale spillinntektene i 2022. Denne nedgangen ble avløst av en lunken vekst på bare 0,5% i 2023, noe som bringer det verdensomspennende spillmarkedet til rundt $184 milliarder kroner, ifølge data fra Newzoo.
Selv om det fortsatt er et imponerende tall, er det langt fra den tosifrede prosentvise veksten bransjen hadde forventet.
Nedgangen er enda mer uttalt i modne markeder som Nord-Amerika og Europa, der viktige sektorer som konsoll- og mobilspill nærmer seg metning.
Inntektene fra mobilspill, som en gang var drivkraften bak bransjens fortsatte vekst, gikk faktisk ned i 2022 og begynner først nå å stabilisere seg.
Inntektsstagnasjon er imidlertid bare en del av historien. Selv om veksten avtar, fortsetter kostnadene ved å utvikle AAA-spill på toppnivå å stige.
Budsjettene for kjente franchiser som Call of Duty og Grand Theft Auto overstiger nå rutinemessig $300 millioner. Noen titler nærmer seg kombinerte utviklings- og markedsføringskostnader på $660 millioner, en svimlende sum som ville ha vært utenkelig for ti år siden.
De stadig større budsjettene tvinger studioene til å spille på det sikre, og lene seg tungt på etablerte franchiser og velprøvde formler i stedet for å ta risiko. Innovasjon blir nedprioritert til fordel for gjentakelse.
Det er også tegn på at folk ikke liker spill like mye som de en gang gjorde, med en nedgang i oppslutningen om utgivelser fra 3,4/5 i 2014 til 2,9/5 i 2021.
Til og med begeistringen for de nyeste CoD- og FIFA-spillene ser ut til å avta. Selv om vi har vært vitne til historiske utgivelser i nyere tid, som for eksempel Elden Ring, tok det rundt fem år å lage det til en kostnad på over $200 millioner. Det er en tittel som bare kommer én gang i en generasjon, og ikke den beste utgivelsen i et gitt år, slik det sannsynligvis ville ha vært før 2020-tallet.
Det blir også stadig vanskeligere å ignorere de menneskelige konsekvensene av denne økonomiske presset. Nedbemanningen øker, med over 10 500 spillutviklere mister jobbene sine i over 30 studioer bare i 2023.
Samtidig sliter bransjen med en økende bølge av fagforeningsaktivisme, der arbeiderne slår tilbake mot den beryktede "crunch-kulturen" som lenge har plaget spillutviklingen.
Indie-invasjonen
I en tid med spenninger i AAA-studioene får indieutviklere stadig større gjennomslag i bransjen - som et kraftfullt motstykke til mainstream spillutvikling.
I 2024 er indiespill fem av de ti beste plasseringene på Steams mest innbringende liste. Titler som Palworld ($6,75 millioner i budsjett, 25 millioner solgte enheter) og Enshrouded gir gjenklang hos spillerne, og viser at indiespill har potensial til å oppnå kommersiell suksess på linje med AAA-utgivelser.
Indiespillenes økende popularitet er en del av en større trend, der markedsandelen for indiespill på Steam vokser fra 25% i 2018 til 43% i 2024.
Selv i år med etterlengtede AAA-lanseringer, som Baldur's Gate 3 og Spider-Man 2 i 2023, har indie-inntektene holdt seg stabile, noe som tyder på et robust og voksende publikum for disse titlene.
Fremveksten av indiespill gjenspeiler en økende appetitt blant enkelte spillere for nye opplevelser og kreativ risiko.
Mens AAA-utviklere ofte fokuserer på etablerte franchiser og velprøvde formler, flytter indie-utviklere grenser og eksperimenterer med nye ideer.
Samtidig har verktøy som Unity og Unreal Engine gjort spillutvikling av høy kvalitet mer tilgjengelig, samtidig som digitale markedsplasser som Steam tilbyr en utmerket plattform for å finne publikum. Mange indiespill gjør suksess gjennom viral markedsføring i sosiale medier, noe som utmanøvrerer de tradisjonelle markedsføringsstrategiene til de store studioene.
Med dette momentumet er AI i ferd med å forrykke maktbalansen i spillbransjen ytterligere og omdefinere selve essensen av kreativitet i spillutvikling.
Ved å automatisere og effektivisere design- og utviklingsprosessen vil kunstig intelligens bidra til å utjevne konkurransevilkårene ytterligere, slik at små team og til og med enkeltpersoner uten teknisk ekspertise kan skape konkurransedyktige spillopplevelser.
Paradigmeskiftet innen kunstig intelligens
AIs potensial for å forstyrre spillbransjen har vært diskutert i flere tiår, men utsiktene er ikke lenger bare teoretiske.
Nylige gjennombrudd, som for eksempel Googles GameNGen og DeepMind's Genie, gir et glimt inn i en fremtid der AI styrer spilldesign.
GameNGen kan generere spillbare nivåer av klassiske spill som DOOM i sanntid, mens Genie kan trylle frem interaktive 2D-miljøer fra enkle bilder eller tekstmeldinger.
Disse gjennombruddene er en del av en lengre trend med AI-drevet innovasjon innen spill, selv om bransjen fortsatt er svært ung.
Reisen begynte med tidlige milepæler som IBMs Deep Blue, som beseiret verdensmesteren i sjakk, Garry Kasparov, i 1997. Deep Blues seier var en milepæl som demonstrerte potensialet for kunstig intelligens til å utmerke seg i regelbaserte, strategiske utfordringer.
I 2016 gjorde Google DeepMinds AlphaGo et nytt stort sprang. Dette AI-systemet mestret det eldgamle kinesiske spillet Go, som er kjent for sin enorme kompleksitet og avhengighet av intuisjon. Ved å slå verdensmester Lee Sedol 4-1 viste AlphaGo at AI kan takle domener som man tidligere trodde var forbeholdt menneskelig intelligens.
Det var i 2018 at forskerne David Ha & Jürgen Schmidhuber publiserte VerdensmodellerDen viser hvordan en kunstig intelligens kan lære seg å spille dataspill ved å bygge opp en intern modell av spillverdenen.
Et år senere, DeepMind's AlphaStar viste kraften i forsterkningslæring ved å mestre det komplekse strategispillet StarCraft II, og til og med konkurrere mot de beste menneskelige spillerne.
GameNGen, som representerer det ypperste innen dette feltet i dag, ble trent på faktiske DOOM-spillopptak, noe som gjorde det mulig å internalisere spillets mekanikk, nivådesign og estetikk.
Deretter bruker den denne kunnskapen til å generere nye nivåer på sparket, komplett med sammenhengende oppsett og spillflyt.
Genie bruker derimot en grunnmodell for å generere interaktive miljøer ut fra mer frie inndata som skisser eller beskrivelser. Ved å trene på et bredt spekter av spillsjangre og visuelle stiler kan Genie tilpasse seg for å skape innhold på tvers av et bredt spekter av estetikk.
Under panseret drives disse AI-systemene av dype nevrale nettverk, som er i ferd med å bli spillmotorer i seg selv, i stand til å generere komplette, spillbare opplevelser fra bunnen av.
Spillverdenen skapes i hovedsak inne i selve AI-systemet, ikke ved hjelp av tradisjonelle programmeringsteknikker, men av et dypt nevralt nettverk som har lært seg regler, mønstre og strukturer for spilldesign. Be fordi spillverdenen genereres av et nevralt nettverk, har den potensial til å være langt mer dynamisk og responsiv enn tradisjonelle spillmiljøer.
Det samme nettverket som genererer selve verdenen, kan også brukes til å simulere NPC-atferd, justere vanskelighetsgraden underveis eller til og med omforme miljøet i sanntid basert på spillerens handlinger.
Når kunstig intelligens tar seg av det tunge arbeidet med å bygge verdener og designe nivåer, er det optimistiske narrativet at utviklerne kan fokusere på kreative beslutninger på et høyere nivå, for eksempel å skape kunst, konsepter og historier.
Selv om arbeidsplasser står i fare, vil kunstig intelligens helt sikkert være det store løftet spillbransjen er på jakt etter.
Styrker aktører og endrer forretningsmodeller
Den virkelige revolusjonen vil starte når disse AI-verktøyene plasseres direkte i hendene på spillerne.
Forestill deg en verden der spillere kan trylle frem titler med noen få enkle instruksjoner, og deretter hoppe inn og begynne å spille umiddelbart.
Vil du blande det neondryppende bybildet i Cyberpunk 2077 med de frenetiske kampene i DOOM Eternal? Bare beskriv det for den kunstige intelligensen, og se ideen din bli til virkelighet.
Dette er en visjon for de neste par tiårene, men på kortere sikt vil kunstig intelligens gjøre det mulig for spillerne å skape og tilpasse enklere spill etter sine unike preferanser.
En spiller kan for eksempel bruke et AI-verktøy til å lage et plattformspill der han eller hun definerer hovedpersonens evner, hvilke typer fiender de møter, og stilen på omgivelsene de beveger seg gjennom. Eller de kan lage et puslespill der de bestemmer vanskelighetsgraden, det visuelle temaet og til og med hvilke typer gåter de skal møte på.
I stedet for å være begrenset til profesjonelle spilldesigneres kreative retning, kan bransjen formes av millioner av spilleres kollektive kreative innspill.
Etter hvert som verktøyene for å lage AI-spill blir mer sofistikerte, kan de dessuten gjøre det mulig for en ny generasjon "prosument"-spillskapere - aktører som visker ut skillet mellom forbruker og skaper.
En slik nedenfra-og-opp-tilnærming til spillutvikling kan endre maktdynamikken i spillbransjen fundamentalt. I stedet for en ovenfra-og-ned-modell der en håndfull store studioer dikterer hva slags spill som blir laget, kan vi se fremveksten av et mer mangfoldig, spillersentrert spilløkosystem.
Plattformer som tilbyr AI-verktøy for å skape og kuratere innhold, vil legge til rette for den tekniske siden ved å ta en andel av salget av brukergenerert innhold eller ta betalt for tilgang til premiumfunksjoner.
Å realisere denne visjonen for bransjen vil selvsagt ikke være uten enorme utfordringer. Vi må ta stilling til spørsmål om innholdsmoderering, immaterielle rettigheter, forskyvning av arbeidsplasser og inntektsdeling.
Men hjulene er i bevegelse. Etter hvert som teknologien fortsetter å utvikle seg, kan vi forvente å se flere og flere eksempler på at kunstig intelligens ikke bare bistår i spillutviklingen, men fundamentalt omformer hva spill kan være.