Meta-sjef Mark Zuckerberg og Spotify-sjef Daniel Ek har gått sammen for å utfordre EUs AI-lov.
I en felles uttalelse publisert 24. august 2024 hevdet duoen at EUs fragmenterte og drakoniske reguleringsstrategier struper innovasjonen og setter europeiske selskaper i fare.
Dette kommer bare uker etter at EUs banebrytende AI Act offisielt trådte i kraft 1. august, 2024.
Selv om lovens strengeste regler ikke trer i kraft før i 2025 og 2026, må selskapene forberede seg på å overholde dem nå - ellers risikerer de store bøter hvis de blir tatt på fersken.
I åpent brevZuckerberg og Ek er optimistiske når det gjelder fordelene med kunstig intelligens, og sier at teknologien har "potensial til å forandre verden - øke den menneskelige produktiviteten, akselerere vitenskapelige fremskritt og tilføre billioner av dollar til den globale økonomien".
De advarer imidlertid om at EUs regelverk truer fordelene ved AI, og er spesielt bekymret for konsekvensene for utviklingen av AI med åpen kildekode.
"Vi tror at neste generasjon ideer og oppstartsbedrifter vil bli bygget med åpen kildekode for AI, fordi det gjør det mulig for utviklere å innlemme de nyeste innovasjonene til en lav kostnad og gir institusjonene mer kontroll over dataene sine", skriver de.
Zuckerberg diskuterte også Metas utfordringer med å utvikle og lansere AI-modeller i Europa. Han avslørte at selskapet ikke har vært i stand til å trene modellene sine på offentlige data fra Facebook og Instagram på grunn av regulatoriske barrierer.
Meta har allerede forsinket utgivelsen av sine Llama-modeller med åpen kildekode i Europa, og beklager unødvendig byråkrati.
Zuckerberg hevder at disse forsinkelsene betyr at "de kraftigste AI-modellene ikke vil gjenspeile den kollektive kunnskapen, kulturen og språkene i Europa - og europeerne vil ikke få bruke de nyeste AI-produktene".
Spotifys Ek støttet Zuckerberg i hans syn på viktigheten av kunstig intelligens for selskapets suksess, og ga tidlige AI-investeringer æren for å ha skapt "en personlig tilpasset opplevelse for alle brukere, noe som har ført til milliarder av oppdagelser av artister og skapere over hele verden".
Kritikken går langt i å kalle loven "risikoavers" og "kompleks", og advarer om at "forebyggende regulering av teoretiske skader for nye teknologier som AI med åpen kildekode vil kvele innovasjon".
EU-loven fastsetter loven om kunstig intelligens, men konsekvensene er truende
Så hva er det egentlig med EUs tilnærming til AI som har fått Zuckerberg og Ek på offensiven?
Loven innfører en risikobasert tilnærming, der AI-systemer kategoriseres i henhold til deres potensielle innvirkning. Loven har blitt kritisert for å være tungrodd og for å ha dårlige definisjoner som ikke samsvarer med bransjebegreper.
I juni slo over 150 ledere fra store selskaper som Renault, Heineken, Airbus og Siemens alarm om reguleringens innvirkning på virksomheten.
Jeannette zu Fürstenberg, grunnlegger og partner i det Berlin-baserte venturekapitalfondet La Famiglia VC, advarte mot "katastrofale konsekvenser for europeisk konkurranseevne". Zuckerberg og Ek er altså ikke alene om sin kritikk.
Likevel, nå som Act er i gang, er det ingen vei tilbake. EU-tjenestemennene er fortsatt sikre på at de har gjort de riktige grepene.
EU-kommisjonens talsperson Thomas Regnier beroliget nylig: "Lovgivningen er ikke der for å hindre selskaper i å lansere systemene sine - snarere tvert imot. Vi ønsker at de skal kunne operere i EU, men vi ønsker å beskytte innbyggerne våre og beskytte bedriftene våre."
Hvorvidt lovens langsiktige konsekvenser samsvarer med Zuckerberg og Eks bekymringer, vil snart vise seg, men sannsynligvis ikke før om et års tid.
