AI for Good Global Summit 2024 fant sted 30.-31. mai i Genève, og samlet over 2 500 deltakere fra rundt 145 land.
I sin åpningsreplikk sa hun Generalsekretær Doreen Bogdan-Martin fra Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU), som organiserte arrangementet, slo an tonen ved å forklare behovet for inkludering i utviklingen av kunstig intelligens.
Hun sa: "I 2024 vil en tredjedel av menneskeheten fortsatt være offline, ekskludert fra AI-revolusjonen og uten en stemme. Denne digitale og teknologiske kløften er ikke lenger akseptabel."
Toppmøtet viste eksempler på nyttige AI-anvendelser som kan bringe teknologiens fordeler ut i periferien, for eksempel Bioniks, et pakistanskledet initiativ som utvikler rimelige proteser, og Ultralyd AI, et USA-basert kvinnestyrt initiativ for å forbedre svangerskapsomsorgen.
AI For Good utforsket også hvordan AI kan bidra til å nå FNs mål for bærekraftig utvikling (SDG-ene), som inneholder brede og vidtrekkende planer for å skape vekst og modernisering i mindre utviklede land, samtidig som fattigdom, klimaendringer og andre eksistensielle problemer på makronivå lindres.
Blant de mange eksemplene som ble nevnt, var Melike Yetken Krilla, leder for internasjonale organisasjoner i Google, diskuterte flere prosjekter hvor Google-data og kunstig intelligens brukes til å spore fremdriften mot bærekraftsmålene, kartlegge den over hele verden og samarbeide med Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) om å opprette et flomknutepunkt for systemer for tidlig varsling.
Disse bidrar til en stor mengde prosjekter som virkelig viser hvordan AI kan fremskynde sykdomsdiagnosen, hjelp utvikle nye legemidler, sørge for mobilitet til dem som har mistet den på grunn av sykdom, og mye mer.
AI hjelper også naturvernere med å beskytte miljøet, fra Amazon regnskog til Lundefugl utenfor britiske kyster og laks i Nordiske vannveier.
I tråd med toppmøtets budskap er AIs potensial for å gjøre godt faktisk betydelig.
Men som alltid er det en annen side av saken.
AIs push og pull
I stedet for enveiskjøring bidrar kunstig intelligens til å både bryte ned og øke de digitale skillelinjene, noe som betyr at fordelingsmønstrene og hvem som får del i dem, er urettferdige.
Mye tyder på at kunstig intelligens forsterker de eksisterende skillene mellom mer og mindre teknologisk avanserte land. Studier fra MIT og Data Provenance Initiative fant at de fleste datasettene som brukes til å trene AI-modeller, er sterkt vestlig-sentrerte.
Språk og kulturer fra Asia, Afrika og Sør-Amerika er fortsatt underrepresentert i AI-teknologien, noe som fører til at modellene ikke gjenspeiler eller tjener disse regionene på en korrekt måte.
AI-teknologien er dessuten dyr og vanskelig å utvikle, og det er utvilsomt noen få utvalgte selskaper og institusjoner som sitter med kontrollen.
AI-prosjekter med åpen kildekode gir selskaper over hele verden en livline for å utvikle rimeligere, suveren AI, men krever fortsatt datakraft og teknisk talent som det er stor etterspørsel etter over hele verden.
Partiskhet i AI-modellen
En annen spenning i AIs dragkamp mellom fordeler og ulemper er skjevheter. Når AI-modeller trenes opp på skjeve data, vil de i seg selv adoptere og forsterke disse skjevhetene.
Dette kan få alvorlige konsekvenser, særlig innen helsevesen, utdanning og rettshåndhevelse.
For eksempel kan AI-systemer i helsevesenet som hovedsakelig er opplært på vestlige data, feiltolke symptomer eller atferd hos ikke-vestlige befolkninger, noe som kan føre til feildiagnoser og ineffektive behandlinger.
Forskere fra ledende teknologiselskaper som Anthropic, Google og DeepMind har erkjent disse begrensningene og jobber aktivt med å finne løsninger, for eksempel Anthropic's "Konstitusjonell AI".
Som Jack Clark, Anthropics politiske sjef, forklarte det: "Vi prøver å finne en måte å utvikle en grunnlov som er utviklet av en hel haug med tredjeparter, i stedet for av folk som tilfeldigvis jobber på et laboratorium i San Francisco."
En nobel og god løsning, men hvordan kan man skape et effektivt globalt demokrati for å innhente meninger fra disse tredjepartene?
Utnyttelse av arbeidskraft
En annen risiko ved å utnytte AI til gode formål er utnyttelse av arbeidskraften til dataetiketterere og kommentatorer, hvis oppgave er å gå gjennom tusenvis av data og merke ulike funksjoner som AI-modeller kan lære av.
Den psykologiske belastningen på disse arbeiderne er enorm, særlig når de får i oppgave å merke forstyrrende eller eksplisitt innhold. Dette "spøkelsesarbeidet" er avgjørende for at AI-systemene skal fungere, men blir ofte oversett i diskusjoner om etikk og bærekraft i forbindelse med kunstig intelligens.
For eksempel tidligere innholdsmoderatorer i Nairobi i Kenya, innlevert begjæringer mot Sama, et USA-basert dataanoteringsselskap som OpenAI har inngått kontrakt med, og hevder at de har blitt "utnyttet" og fått alvorlige psykiske problemer som følge av arbeidet.
Det har kommet svar på disse utfordringene, som viser hvordan AI-trusselen mot sårbare befolkningsgrupper kan bekjempes ved hjelp av kollektiv handling.
For eksempel har prosjekter som Nanjala Nyabolas prosjekt for digitale rettigheter på kiswahili Målet er å motvirke digitalt hegemoni ved å oversette sentrale begreper knyttet til digitale rettigheter til kiswahili, og dermed øke forståelsen blant ikke-engelskspråklige grupper i Øst-Afrika.
På samme måte, Te Hiku Media, en ideell maori-organisasjonsamarbeidet med forskere om å trene opp en talegjenkjenningsmodell skreddersydd for maori-språket, noe som viser potensialet i grasrotarbeid for å sikre at AI kommer alle til gode.
Grasrotprosjekter som dette kan vise seg å være effektive når det gjelder å demokratisere kunstig intelligens, men det er et komplekst arbeid som vil ta tid og investeringer før de kan rulles ut effektivt i global skala.
En balansegang
Det vil bli vanskelig å balansere fordelene og ulempene ved kunstig intelligens i årene som kommer.
Snarere enn å representere et nytt paradigme for internasjonal utvikling, kan diskusjonen rundt inkludering av kunstig intelligens kanskje best oppfattes som en videreføring av flere tiår med diskurser som har undersøkt teknologiens innvirkning på globale samfunn.
Det unike er imidlertid at AIs virkninger både er svært universelle og svært lokale.
Storskala AI-verktøy som ChatGPT kan tilby et "teppe" av encyklopedisk kunnskap og ferdigheter som milliarder av mennesker over hele verden har tilgang til.
I mellomtiden viser mindre prosjekter som de som er beskrevet ovenfor, at vi i kombinasjon med menneskelig oppfinnsomhet kan bygge AI-teknologi som tjener lokalsamfunnene.
Over tid er det store håpet at kunstig intelligens vil bli både billigere og lettere tilgjengelig, slik at samfunnet kan bruke den som de vil, på sine egne premisser og med sine egne rettigheter. Det kan selvfølgelig også innebære at vi avviser AI helt og holdent.
Kunstig intelligens - både de generative modellene som skapes av teknologigiganter, og de mer tradisjonelle modellene som skapes av universiteter og forskere - kan utvilsomt gi samfunnsmessige fordeler når de kanaliseres på en god måte.
Toppmøtet AI For Good var et uttrykk for håp og skepsis. Interessentene er ikke blinde for utfordringene, men det betyr ikke at de ennå har svarene.