På Consumer Electronics Show (CES) i 2024 ble AI dagens akronym, og nesten alt, fra avanserte dingser til hverdagsartikler, ble merket med AI-taggen.
Den Kanin R1 og AI-roboter fra LG og Samsung var bare toppen av isfjellet - AI var innebygd i så forskjellige produkter som puter og tannbørster.
For eksempel er AI-puten fra Motion Sleep designet for å justere seg selv for å redusere snorking, ved hjelp av kunstig intelligens som skiller mellom snorkelyder og støy fra omgivelsene.
Etter hvert som flere og flere selskaper kaller algoritmene sine for kunstig intelligens, må man spørre seg hvordan vi kan skille ekte kunstig intelligens fra rene markedsføringsbudskap?
Semantikken i begrepet "AI", som ofte er forankret i antropomorfismen om at maskiner med AI er "intelligente" på samme måte som oss eller andre organismer, fører til overdrevne forventninger om hva AI egentlig innebærer.
Selve uttrykket "kunstig intelligens", som ble skapt på 1950-tallet av dataforskeren John McCarthy, gjorde kanskje fagfeltet en bjørnetjeneste den gangen. Det ga assosiasjoner til følende maskiner, og ga mer assosiasjoner til science fiction enn til teknologiens virkelighet.
Magasinforsider og nyhetssaker fra denne tiden forestilte seg at mennesker ville leve side om side med høyteknologiske roboter om bare noen få år.
Virkeligheten slo snart inn da forskerne slet med datidens begrensede dataressurser, noe som til slutt kastet bransjen ut i en "AI-vinter" med treg utvikling.
Tidligere former for maskinlæring har måttet vike plassen for dagens nevrale nettverk og generativ AI, og ingen bedrift ønsker å gå glipp av den store oppmerksomheten som følger med.
Til tross for teknologiske fremskritt er allmennhetens forståelse av og tillit til AI fortsatt lav, noe som fører til en økende avstand mellom det selskapene kaller AI, hva AI egentlig er, og hva folk oppfatter at det er.
Arun Chandrasekaran, analytiker hos Gartner, tok opp dette og pekte på risikoen ved en potensielt overivrig AI-merkevarebygging. "Det er en sammenblanding av generativ AI og annen AI som kan gjøre feltet litt uoversiktlig", sa han.
Han advarte videre: "Markedsførere kan skyte seg selv i foten når de reklamerer for noe som viser seg å ikke være det folk forventet."
Kunstig intelligens på usannsynlige steder
På CES så vi AI-tannbørster, puter, masker du kan ha på deg for å føre private samtaler i offentligheten, og speil som hjelper deg å meditere.
Det var lydanlegg i bilen som skifter musikk mens du kjører, AI-støvsugere som justerer sugestyrken basert på overflateanalyse, og vaskemaskiner som oppdager ulike stofftyper.
Samsungs AI-kjøleskap har et kamera i kjøleskapet som dokumenterer de ulike varene du har.
Grensene mellom kunstig intelligens for nytteverdiens skyld og kunstig intelligens for kunstig intelligens' skyld er helt utydelige.
Walmart introduserte også AI-teknologi, inkludert utvidet virkelighet (AR), droner og generativ AI, for å forbedre handleopplevelsen. Dette inkluderer verktøy for produktsøk og påfylling og en ny AR-plattform for sosial handel kalt "Shop with Friends".
Det var også mange oppriktige ideer som ble satt ut i livet med kunstig intelligens, som OneCourt, som presenterte et haptisk miniatyrfelt som hjelper synshemmede med å "se" sportskamper i sanntid ved hjelp av berørbare deksler som imiterer banelinjene.
I tillegg til den vanvittige merkingen av produkter som involverer "AI", reiser CES et annet relevant spørsmål: Vil vi ha eller trenger vi kunstig intelligens i alle aspekter av hverdagen, fra matlaging til shopping og søvn?
Det er et vanskelig spørsmål, for på den ene siden er AI en fantastisk nyhetsteknologi. Se bare på Rabbit R1 - et av de mer originale og innovative produktene som ble vist frem på CES. Rabbit spådde noen hundre salg på første dag av forhåndsbestillingen, men solgte over 10 000.
Du kan være sikker på at noen kjøpere ble revet med av nyhetsverdien av å eie en AI-enhet som Rabbit, forsterket av den nye merkevaren, som spiller inn i nyheten.
Og hvem kan klandre dem? $199 er en fristende pris for et teknisk leketøy, noe som utvilsomt bidro til å overbevise folk. Jeg må innrømme at jeg hadde Rabbit R1 i handlekurven før jeg innså at frakt utenfor USA kunne ta flere måneder.
R1 kan vise seg å være en ekstremt nyttig enhet, men det er et stykke å gå før man forstår dens sanne nytteverdi. En av de beste kommentarene til den offisielle promovideoen sa ærlig: "Jeg vet fortsatt ikke hva denne tingen gjør."
Da vi begynte å bygge r1, sa vi internt at vi ville være fornøyde hvis vi solgte 500 enheter på lanseringsdagen. I løpet av 24 timer har vi allerede slått det med 20 ganger!
10 000 enheter på dag 1!
Andre batch tilgjengelig nå på https://t.co/R3sOtVWoJ5
Forventet leveringsdato er april-mai 2024. pic.twitter.com/XqaHqqk36L- rabbit inc. (@rabbit_hmi) 10. januar 2024
Det var en 24-minutters demo, men det var fortsatt ganske ambisiøst, og X-kommentatorer bemerket igjen i retning av: "Du på landingssiden din snakker om hva dette produktet gjør i veldig klare ordelag, jeg skjønner det ikke" og "ser veldig bra ut, men jeg skjønner ikke hvorfor dette ikke bare er en app."
Vi presenterer r1. Se hovedinnledningen.
Bestill nå: https://t.co/R3sOtVWoJ5 #CES2024 pic.twitter.com/niUmjFvKvE
- rabbit inc. (@rabbit_hmi) 9. januar 2024
AIs tvetydighet har heller ikke gått upåaktet hen blant bransjeobservatører, og Eric Siegel, en maskinlæringsekspert, beskriver hvordan "AI lider av en ubarmhjertig, uhelbredelig uklarhet."
AI i markedsføring: et uklart budskap
I 2017 kåret Association of National Advertisers begrepet "AI" til årets markedsføringsord.
Dette symboliserte hvordan kunstig intelligens har overskredet de tekniske grensene og blitt et allestedsnærværende slagord i reklame og produktmarkedsføring. Markedsføringsstrategiene utnytter AIs tiltrekningskraft og mystikk, og tiltrekker seg kunder og investorer som kanskje ikke helt forstår teknologien, men som anerkjenner dens status som buzzword.
På midten av 2010-tallet var det vanskelig å finne programvare og SaaS-produkter som ble presentert uten en eller annen form for AI- eller maskinlæringsrelatert markedsføring, og dette har nå spredt seg til fysiske produkter.
Den utstrakte bruken av kunstig intelligens i markedsføringen er en parallell til historiske eksempler i finanssektoren, der komplekse begreper ble brukt for å skape en fasade av ytelse og pålitelighet.
Massereformer på begynnelsen av 2000-tallet stilte større krav til finansselskapene om å unngå fiktive påstander og fengende moteord.
AI-produkter er kanskje ikke noe for massene ennå
Selskaper bør være forsiktige når de integrerer kunstig intelligens i alle aspekter av produktene sine.
Integreringen av kunstig intelligens i produkter og markedsføring, som som nylig har oppstått som involverer Magic: The Gathering, Wacom og andre, viser at publikum kanskje ikke er så tiltrukket av teknologien som bedriftene kanskje antar.
I mellomtiden.., Undersøkelser har vist at tilliten til kunstig intelligens og selskapene som står bak, er mangelfull.
I alle fall.., CES 2024 viste frem en teknologibransje Vi er blitt grepet av kunstig intelligens, og strekker ofte begrepet lenger enn det gir mening.
På den ene siden viser den nye integreringen av kunstig intelligens i alt fra puter til tannbørster hvor fleksibel teknologien kan være.
På den annen side risikerer man at teknologien havner i en stadig større spiral av tvetydighet og uklarhet.
