EU har inngått en historisk avtale om AI-loven, som etablerer et omfattende juridisk rammeverk for bruk og utvikling av denne teknologien.
Loven spesifiserer ulike kategorier for AI-systemer: uakseptabel risiko, høy risiko, begrenset risiko og minimal eller ingen risiko, med varierende grad av regulatorisk kontroll for hver kategori.
AI har eksistert i flere tiår, men ikke forveksle det med generativ AI - som OpenAIs ChatGPT, Metas LLaMA og Googles Bard - som bare har eksistert i et år eller så.
EU kom først med ideen til AI-loven i 2019, lenge før generativ AI i det hele tatt slo gjennom. Men selv i løpet av de siste månedene har vi sett språkmodeller som GPT-3 utvikle seg til GPT-4V, en multimodal modell som håndterer tekst og bilder.
I desember 2023 bekreftet EU sine revisjoner av loven som følge av eksplosjonen innen generativ AI, som nå er bransjens hovedfokus.
I mellomtiden får generative AI-selskaper milliarder i finansiering, både i USA, Europa og i Asia og Stillehavsområdet. Myndighetene har sett hvilken verdi dette kan skape for økonomiene deres, og derfor har tilnærmingen til regulering stort sett vært å "vente og se" i stedet for å iverksette strenge tiltak.
Måling av responsen på AI-loven
Reaksjonene på AI-loven har vært blandede, og både teknologiselskaper og representanter fra franske, tyske og italienske myndigheter har uttalt at AI-loven kan bli for byrdefull for bransjen.
I juni ble over 150 ledere fra store selskaper som Renault, Heineken, Airbus og Siemens gikk sammen om et åpent brev der de uttrykte sin bekymring for forordningens innvirkning på næringslivet.
Jeannette zu Fürstenberg, en av grunnleggerne av La Famiglia VC og en av underskriverne, uttrykte at AI-loven kan få "katastrofale konsekvenser for europeisk konkurranseevne".
Et av de sentrale spørsmålene som tas opp i brevet, er den strenge reguleringen av generative AI-systemer som ChatGPT, Bard og deres europeiske ekvivalenter fra oppstartsbedrifter som Mistral i Frankrike og Aleph Alpha i Tyskland.
Aleph Alpha, som har til hensikt å være en pioner innen "suverene europeiske AI-systemer", har nylig hentet inn $500 millioner i serie B-finansiering i en av Europas største finansieringsrunder. Mistral er verdt $2 milliarder til tross for at den bemerkelsesverdig nok ble grunnlagt først i mai.
At næringslivet er uenige i reguleringen av kunstig intelligens, kommer selvsagt ikke som noen overraskelse, men hovedpoenget er at folk er bekymret for teknologien. EUs primære ansvar, som enhver regjering, ligger først og fremst hos innbyggerne, ikke hos bedriftene.
Noen meningsmålinger indikerer at publikum foretrekker et lavere tempo i utviklingen av kunstig intelligens, og at de generelt har mistillit til teknologien og dens konsekvenser. Ledende institusjoner utenfor næringslivet, som for eksempel Ada Lovelace-instituttetmener generelt at loven støtter og beskytter folks rettigheter.
Reaksjonene på loven på X, som er en nyttig kilde til opinionen, selv om den ikke er altfor pålitelig, er imidlertid blandede. Noen kommentatorer som svarte direkte på innlegg fra EU-tjenestemenn, hevdet at EU vikler teknologiindustrien inn i et nett som den selv har skapt.
Avtale!#AIAct pic.twitter.com/UwNoqmEHt5
- Thierry Breton (@ThierryBreton) 8. desember 2023
En som ikke ser på AI som risikabelt, kommenterte Bretons status slik: "La oss endelig regulere algebra og geometri - dette er HØY RISIKOTEKNOLOGIER."
Dette er fordi loven regulerer tilsynelatende uskyldig bruk av kunstig intelligens, som for eksempel bruk i matteoppgaver. En fransk organisasjon kalt France DigitaleVi ba om at man ikke regulerer teknologien som sådan, men at man regulerer bruken av teknologien.
Andre snakker om lovens innvirkning på innovasjon: "Kveler innovasjon gjennom regulering, slik at Europa aldri vil få en verdensledende teknologiplattform", heter det i en uttalelse, som sammenfatter bekymringen for at EUs reguleringsstrategi kan hindre EUs evne til å konkurrere på den globale teknologiscenen.
du hater teknologi og økonomisk vekst ... ingen tar deg på alvor pic.twitter.com/nAIVInDKse
- Adam Singer (@AdamSinger) 9. desember 2023
Spørsmålet om den demokratiske legitimiteten til disse omfattende reguleringene reises av en annen bruker: "Hvem har på demokratisk vis bedt dere om denne reguleringen? Slutt å late som om dere gjør ting for å 'beskytte' folk." En annen sa: "Dere har nettopp sendt halvparten av de europeiske AI/ML-selskapene til Storbritannia og USA."
AI-loven er Europas selvmordsbrev til seg selv.
- Pedro Domingos (@pmddomingos) 9. desember 2023
Er disse reaksjonene overdrevne, eller setter AI-loven i praksis en stopper for europeisk AI-konkurransekraft?
EU ser tidlig AI-regulering som nødvendig for både beskyttelse og innovasjon
Beskytt mennesker mot kunstig intelligens, så vil en avrundet, etisk industri følge etter - det er lovens overordnede holdning.
AIs virkelige risikoer er imidlertid er polariserende. I begynnelsen av året ble ChatGPTs berømmelse møtt av et skred av frykt og engstelse for at AI skulle ta over, med uttalelser fra AI-forskningsinstitutter som Center for AI Safety (CAIS) som sammenlignet teknologiens risikoer til pandemier og atomkrig.
AIs oppførsel og konnotasjoner i populærkulturen og litteraturen har lagt grunnlaget for denne grobunnen for paranoia i folks bevissthet. Fra Terminator til maskinene i The Matrix fremstilles AI vanligvis som en kampvillig kraft som til slutt vender seg mot sine skapere når den vet at den vil lykkes og finner et motiv for å gjøre det.
Dette betyr imidlertid ikke at vi skal avfeie risikoen ved kunstig intelligens som en del av populærkulturen og en del av fiksjonen. Troverdige stemmer i bransjen og vitenskapen generelt er oppriktig bekymret for teknologien.
To av de tre "AI-gudfedrene" som banet vei for nevrale nettverk og dyp læring - Yoshio Bengio og Geoffrey Hinton - er bekymret for AI. Den andre, Yann LeCun, tar den motsatte holdningenog argumenterer for at AI-utviklingen er trygg, og at teknologien ikke vil oppnå destruktiv superintelligens.
Når selv de som er best kvalifisert til å bedømme AI, ikke er enige, er det svært vanskelig for lovgivere uten erfaring å handle. AI-regulering vil sannsynligvis ta feil med hensyn til noen av definisjonene og standpunktene, ettersom AI-risikoer ikke er like entydige som for eksempel kjernekraft.
Setter EUs AI Act i praksis en stopper for europeisk konkurranse i sektoren?
Sammenligner man EUs tilnærming til AI-industrien med USA og Asia, ser man at det finnes ulike reguleringsfilosofier og -praksiser.
USA har gjort fremskritt innen kunstig intelligens gjennom betydelige investeringer i forskning og utvikling av kunstig intelligens, der flere føderale departementer og organisasjoner som National Science Foundation og Department of Energy spiller nøkkelroller. Nylig har også enkelte delstater innført lovgivning for å håndtere skadevirkninger.
Bidens utøvende ordre økte presset på føderale byråer om å konsultere om og lovfeste teknologien, noe som sannsynligvis vil føre til et lappeteppe av domenespesifikke lover i motsetning til EUs stil med storstilt internasjonal regulering.
Kina, som har en teknologiindustri som bare overgås av USA, har i stor grad rettet reguleringen mot å opprettholde regjeringens sosialistiske verdier snarere enn å beskytte folk mot risiko.
Storbritannia, som er et interessant eksempel på EU-regulering etter brexit, har valgt en laissez-faire-tilnærming i likhet med USA. Så langt har dette ikke skapt et AI-selskap på nivå med franske Mistral eller tyske Aleph Alpha, men det kan endre seg.
Sammenlignet med de sterke teknologimiljøene i USA og Kina har EUs teknologiske økosystem noen klare utfordringer og underprestasjoner, særlig når det gjelder markedsverdi og investeringer i forskning og utvikling.
En analyse av McKinsey viser at store europeiske selskaper, inkludert selskaper i teknologiskapende bransjer som IKT og legemiddelindustrien, var 20% mindre lønnsomme, økte inntektene 40% langsommere, investerte 8% mindre og brukte 40% mindre på FoU sammenlignet med sine motparter i utvalgsstudien mellom 2014 og 2019.
Dette gapet er spesielt tydelig i bransjer som skaper teknologi. For eksempel er 501 av de største teknologiselskapene som investerer i kvanteberegning, i USA, 401 i Kina og ingen i EU. På samme måte fikk USA 40% i ekstern finansiering innen kunstig intelligens mellom 2015 og 2020, mens Europa bare fikk 12%.
Det er imidlertid også viktig å merke seg at det europeiske teknologi-økosystemet har vist tegn til robust vekst og motstandsdyktighet, særlig når det gjelder risikokapitalinvesteringer.
I 2021 opplevde Europa en betydelig økning i risikokapitalinvesteringermed en årlig vekst på 143%, noe som overgikk både Nord-Amerika og Asia. Denne økningen var drevet av stor interesse fra det globale VC-miljøet og en økning i finansiering i sen fase. Europeiske oppstartsbedrifter innen sektorer som fintech og SaaS nøt godt av de økte investeringene.
Til tross for disse positive trendene er den globale innflytelsen til Europas teknologibransje fortsatt relativt begrenset sammenlignet med USA og Asia. TUSA har fem teknologiselskaper verdsatt til over $1 billionmens Kinas to største selskaper til sammen var verdt mer enn den samlede verdien av alle europeiske børsnoterte teknologiselskaper.
Europas største børsnoterte teknologiselskap var på det tidspunktet verdsatt til $163 milliarder kroner, noe som ikke engang ville ha nådd topp 10-listen i USA.
Poenget er at det er veldig lett for tilskuere å kritisere AI-regulering som et hinder for EUs teknologiindustri, når EU aldri har vært i stand til å konkurrere med USA. På mange måter er det imidlertid en meningsløs sammenligning, ettersom ingen kan konkurrere med USA målt i BNP. BNP er heller ikke det eneste målet vi bør være opptatt av når vi fremstiller AI-loven som "slutten på EUs konkurranseevne".
En artikkel i Le Monde fremhevet EUs lave BNP per innbygger, der EU-land som Frankrike, Tyskland og Italia bare kan sammenlignes med noen av de "fattigere" amerikanske delstatene. Det står: "Italia ligger like foran Mississippi, den fattigste av de 50 delstatene, mens Frankrike ligger mellom Idaho og Arkansas, på henholdsvis 48. og 49. plass. Tyskland redder ikke ansiktet: Det ligger mellom Oklahoma og Maine (38. og 39. plass)."
BNP per innbygger er imidlertid ikke alt. Særlig forventet levealder er en viktig omstridt tema i USAStatistikken viser generelt en kraftig nedgang i hvor lenge folk lever sammenlignet med andre industriland. I 2010 var det forventet at amerikanske menn og kvinner ville leve tre år kortere enn gjennomsnittet i EU, og fire eller fem år kortere enn gjennomsnittet i enkelte skandinaviske land, Tyskland, Frankrike og Italia.
Hvis man foretar en økonomisk sammenligning, vil EU aldri kunne konkurrere med USA, men sammenhengen mellom økonomiske resultater og befolkningens velferd er ikke lineær.
Når det antydes at AI-loven vil forverre folks liv ved å svekke konkurranseevnen i AI-industrien, tar man ikke tilstrekkelig hensyn til de andre konsekvensene.
Loven inneholder for eksempel viktige regler om opphavsrett, noe som forhåpentligvis vil begrense AI-selskapenes useriøse bruk av folks åndsverk. Den forhindrer også visse former for bruk av AI-drevet ansiktsgjenkjenning, sosial scoring og atferdsanalyse.
Svekket konkurranseevne er kanskje mer umiddelbart håndgripelig enn reguleringens fordeler, som foreløpig forblir hypotetiske og omstridte.
Det kan hevdes at AI-lovens potensielle fordeler for folks velferd på bekostning av økonomisk vekst er en smart handel.
En balansegang
Til tross for kritikken setter EU ofte standarder for regelverket, slik vi har sett med personvernforordningen (GDPR).
Selv om GDPR har blitt kritisert for å favorisere etablerte teknologiselskaper fremfor nystartede selskaper og ikke direkte styrke EUs teknologisektor, har den blitt en de facto-internasjonal standard for databeskyttelse, noe som påvirker global reguleringspraksis.
Selv om EU kanskje ikke er det ideelle reguleringsorganet for kunstig intelligens, er det for tiden det mest proaktive og systematiske på dette området.
I USA er den føderale reguleringen av kunstig intelligens begrenset, og Biden-administrasjonen fokuserer mer på veiledning enn bindende lover. Teknologiselskaper synes derfor ofte at EUs tilnærming er mer forutsigbar, til tross for byråkratiet.
EUs arbeid vil trolig fungere som et referansepunkt for andre myndigheter som utvikler regelverk for kunstig intelligens.
Med AIs transformative potensial er systematiske regler avgjørende - men det betyr ikke at innovasjon og utvikling med åpen kildekode undertrykkes - og EU har først forsøkt å håndtere denne delikate og vanskelige oppgaven.
Det er et tappert forsøk, og hvem vet, det kan kanskje beskytte EU-borgerne mot de verste konsekvensene av kunstig intelligens. Eller kanskje EU ofrer sin egen AI-industri uten at det gir noen som helst gevinst. Foreløpig er alt et spørsmål om mening.
