Internettdomstolen i Beijing avgjorde at et AI-generert bilde skapt av en mann med etternavnet Li var beskyttet av kinesisk lov om opphavsrett.
Li brukte Stable Diffusion til å generere et bilde av en ung asiatisk kvinne, og deretter la han det ut på Xiaohongshu, en kinesisk sosial medieplattform som ligner på Instagram.
En blogger ved navn Liu likte bildet og brukte det i et innlegg på en annen sosial medieplattform kalt Baijiahao.
Li henvendte seg til Beijing Internet Court med påstand om at Lius bruk av bildet uten tillatelse var et brudd på hans opphavsrett. Retten ga Li medhold, og skapte dermed presedens for at AI-genererte bilder kan være opphavsrettsbeskyttet.
Retten begrunnet dommen med at Li hadde "gjort en viss grad av intellektuell investering" i å skape bildet. Å bruke Stable Diffusion til å skape et bilde innebærer å justere innstillingene, skrive en ledetekst og jobbe seg gjennom noen iterasjoner til du får det bildet du er ute etter.
Retten mente at denne prosessen representerte en kreativ innsats fra personen som brukte AI-verktøyet, og at den burde beskyttes av opphavsretten. I dommen heter det at "så lenge et AI-generert bilde gjenspeiler den opprinnelige intellektuelle investeringen til et menneske, bør det anses som et verk som er beskyttet av opphavsrettslovene".
Liu ble dømt til å be offentlig om unnskyldning og betale Li 500 yuan ($70 USD) i erstatning og 50 yuan ($7 USD) i rettsgebyr.
Boten kan virke bagatellmessig, men det er ikke konsekvensene av dommen. Den vil få plagiatorer til å tenke seg om to ganger før de kopierer AI-genererte verk, inkludert bøker, lyd eller video. En amerikansk domstol avgjorde tidligere i år at AI-genererte bilder kunne ikke beskyttes av opphavsrett, så kreative får for øyeblikket ikke den samme beskyttelsen der.
Hvis AI-kunst er beskyttet av opphavsrett i Kina, åpner det opp for flere muligheter for innbyggerne til å bruke generativ AI til å tjene penger. Hvis du lager et flott AI-bilde i USA, kan hvem som helst for øyeblikket kopiere det uten å måtte betale deg.
Avgjørelsen fra Beijing Internet Court er kontroversiell fordi den synes å være i strid med de gjeldende opphavsrettslige definisjonene i Kina.
I henhold til kinesisk opphavsrettslovgivning kan man bare opphavsrettslig beskytte uttrykket for en idé, ikke selve ideen. Ordene i ledeteksten som Li brukte, var en idé, men ikke et uttrykk for ideen. Uttrykket, det resulterende bildet, ble skapt av Stable Diffusion, ikke av Li.
Den juridiske semantikken må juristene ta seg av, men saken reiser interessante spørsmål. Og hvis landene har ulike syn på opphavsretten til kunstig intelligens, er det lite sannsynlig at man kan oppnå global konsensus om opphavsrett.
