New York Times vurderer å ta rettslige skritt mot OpenAI på grunn av mistanker om at OpenAI har brukt nyhetsinnholdet deres til å trene opp ChatGPT.
OpenAI innrømmer at de har hentet data som var fritt tilgjengelig på internett, men har ikke avslørt nøyaktig hvilke data de har brukt. Selskapet innhentet ikke tillatelse til å bruke dataene, men lovene rundt dataskraping for AI-trening er ikke klare.
I tillegg til spørsmålet om bruk av egne data uten tillatelse, er NYT bekymret for at svarene fra ChatGPT kan konkurrere med deres eget innhold, i tillegg til at det kan være et brudd på opphavsretten.
Hvis en bruker spør ChatGPT om en nyhetshendelse, kan svaret potensielt inneholde et omskrevet svar basert på rapportering som opprinnelig ble publisert av NYT.
Før ChatGPT (BC?) ville en bruker skrive inn spørsmålet i Google og deretter klikke seg videre til NYTs nettsted, der medieselskapet kunne tjene penger på det publiserte innholdet. Nå kunne en bruker potensielt få svaret uten at det tilfalt noen inntekter til selskapet som hadde laget materialet.
Hva kan skje hvis NYT saksøker OpenAI?
Det er mange "hvis", men hvis NYT slutter seg til den voksende listen over andre som saksøker OpenAI og vinner frem med sitt søksmål, kan det få alvorlige konsekvenser.
Den føderale loven om opphavsrett sier at hvis OpenAI bevisst har krenket opphavsretten, kan selskapet bli ilagt bøter på opptil $150 000 for hver krenkelse. NYT har et enormt arkiv av arkivert materiale, så avhengig av hvordan dommeren ser på "individuelle krenkelser", kan dette være en bot som kan ta slutt for selskapet.
Den føderale loven om opphavsrett åpner også for at materialet som krenker opphavsretten, kan tilintetgjøres. Det er et stort problem for OpenAI. Det krenkende materialet er treningsdatasettet for ChatGPT.
Hvis den blir ødelagt, betyr det at OpenAI må bygge opp ChatGPT på nytt fra bunnen av. Og denne gangen uten fordelen av at alle kan få tak i internettdata.
Hva gjør andre medieselskaper?
Barry Diller, styreleder i IAC, leder en koalisjon av viktige utgivere som sammen vil gå til søksmål mot AI-selskaper for å få erstatning for det de mener er brudd på opphavsretten deres.
NYT innledet diskusjoner med gruppen, men senere nektet å slutte seg til koalisjonen.
I juli inngikk Associated Press en avtale med OpenAI om å lisensiere innholdet deres helt tilbake til 1985. Avtalen anerkjenner den gjensidige fordelen ved at AP ønsker å bruke OpenAIs generative AI i sin virksomhet.
I en felles uttalelse sier selskapene: "Avtalen innebærer at OpenAI lisensierer en del av APs tekstarkiv, mens AP vil dra nytte av OpenAIs teknologi og produktekspertise."
Denne avtalen er sannsynligvis et godt eksempel på hvordan mange av disse problemene mellom forlag og AI-selskaper vil bli løst. Dette scenariet representerer sannsynligvis det beste scenariet for OpenAI.
Men med økende juridiske kamper og anstrengt forhold til sin viktigste investorser det ut til at ting går fra vondt til verre for OpenAI.
