I takt med at lærere sliter med fremveksten av kunstig intelligens i klasserommet, er det mange institusjoner som kjemper for å "ChatGPT-sikre" læreplanene sine.
AI-chatboter, særlig ChatGPT, er i ferd med å endre utdanningslandskapet og visker ut grensene mellom AI-generert og autentisk arbeid.
Professor i filosofi ved Furman University, Darren Hick, avslørte sine erfaringer av AI-generert arbeid i slutten av 2022, og uttalte: "Akademia så ikke dette komme. Så vi ble på en måte overrumplet av det."
Han beskrev det AI-genererte arbeidet som "en ren stil. Men den er gjenkjennelig. Jeg vil si at den skriver som en veldig smart 12.-klassing."
Timothy Main, professor i skriving ved Conestoga College i Canada, uttalte at de var i "full krisemodus" med dusinvis av tilfeller av AI-plagiat.
Dette har utløst en intens debatt om og hvordan dette kan stoppes. Eller bør akademia rett og slett akseptere at kunstig intelligens spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet, og lære studentene hvordan de kan bruke den på en effektiv måte?
Mange er bekymret for at kunstig intelligens i utdanningen vil undergrave kritisk tenkning og føre til samfunn som er avhengige av kunstig intelligens for selv rudimentær kunnskap og beslutningstaking.
Kan vi virkelig stole på kunstig intelligens når den blir en "eneste sannhetskilde"? Hva med skjevhet? Hva med når den lyver og hallusinerer?
For å håndtere slike komplikasjoner kreves det at vi tenker kritisk, en evne teknologien truer hvis vi ikke er pragmatiske og bevisste.
Lærere foreslår praktiske løsninger
Lærere utforsker ulike måter å ivareta akademisk integritet på, men det er liten enighet om dette.
- Papireksamener er på vei tilbake, men dette virker som en arkaisk løsning i IT-alderen.
- Redigeringshistorikk og utkast kan bli reviderbare for å bevise studentenes originale arbeid.
- Eksamensspørsmålene blir revidert for å bli mindre generiske, noe som gjør det vanskeligere for chatbotene å gi nøyaktige svar.
Ronan Takizawa, som studerer informatikk ved Colorado College, uttrykte at selv om gjeninnføringen av "blå bøker" (tradisjonelle eksamenshefter) føles regressivt, sikrer det at studentene forstår de nødvendige konseptene.
Mens lærere og utdanningsinstitusjonene jobber med å finne løsninger, har heller ikke studentene det lett.
Urettmessige beskyldninger
Å oppdage AI-generert innhold er utrolig komplisert.
AI-detektorer var tilstrekkelige for GPT-3-generert tekst, men nå som vi har gått over til GPT-3.5 og GPT-4, har nytten av dem sunket betraktelig.
Disse detektorene måler perpleksitet og burstiness, som til sammen forutsier sannsynligheten for at en ordstreng er AI-genererte.
Mye tyder på at de lider av en høy falsk-positiv-ratespesielt når de blir eksponert for tekster skrevet av personer som ikke har engelsk som morsmål, ettersom det kan være mer sannsynlig at de skriver tekster med lavere perpleksitet.
Den kraftige økningen i AI-genererte tekster har også resultert i urettmessige beskyldninger og rollebytte, der studenter skriver om deler av autentiske arbeider for å unngå falske positiver fra AI-detektorer.
En professor ved Texas A&M feilaktig anklaget en hel klasse for å ha brukt ChatGPT til sine avsluttende oppgaver, for senere å innrømme at han tok feil - en pinlig situasjon for universitetet etter at historien ble plukket opp av aviser som Washington Post og Insider.
Ronan Takizawa, som studerer informatikk ved Colorado College, understreket at mange studenter er usikre på når bruk av kunstig intelligens regnes som fusk.
En ironisk vending var for eksempel at Nathan LeVang fra Arizona State University begynte å bruke AI-detektorer på de autentiske oppgavene sine for å sikre at arbeidet hans ikke feilaktig ble flagget som AI-generert.
Etter at hans menneskeskrevne essay ble ansett som "AI-generert", hadde han ikke noe annet valg enn å skrive om deler av det. En studie viste at det var større sannsynlighet for at noen studenters arbeid ble stemplet som "menneskeskrevet" når de skrev det med kunstig intelligens.
AI-detektorer kommer under kritikk
Disse problemene forsterkes ytterligere av det faktum at AI-detektorer varierer i ytelse, og noen gir latterlige 98% falske positive resultater når de utsettes for tekst som ikke er skrevet på engelsk.
En slik detektor, originality.ai, har fått mye kritikk for en uakseptabel høy andel falske positive.
En anmeldelse av verktøyet sier: "Helt falsk og der for å lure deg av økonomien din. Limte inn en jobb jeg gjorde i 2014 og fikk fortsatt 99 % ai plagiert. Jeg har en tendens til å tro at vi bruker det samme alfabetet og ord med ai samt grammatiske strukturer, så det er en tynn linje mellom menneskelig og ai innhold. Men dette originalitetsgreiene er ren svindel og søppel!"
En annen sier: "Dette er en forferdelig tjeneste. Den flagger originalt og fullstendig omskrevet innhold som AI. Det er ikke nøyaktig i det hele tatt på grunn av de falske positive som den gir ut. Bare bortkastet tid og penger. Den flagger i utgangspunktet alt med riktig grammatikk og profesjonelt språk."
AI-detektorer tar betalt for tjenestene sine, og de ville ikke være verdt å betale for hvis de ikke forsøkte å gjøre det de er designet for å gjøre - å flagge AI.
Kampen om AIs rolle i utdanningen kan bli bitter, spesielt hvis den resulterer i urettferdighet for studentene.
