I mai viste Challenger, Gray and Christmas' sysselsettingsrapport at 3 900 av 80 000 oppsigelser i bedrifter skyldtes kunstig intelligens.
Dette er første gang AI-relaterte oppsigelser har blitt samlet i rapportenog Challenger forventer at trenden vil fortsette.
De understreker dessuten at bedrifter vanligvis er tilbakeholdne med å opplyse om AI-relaterte oppsigelser, så de faktiske tallene kan være høyere.
Det er vanskelig å kvantifisere AI-relaterte tap av arbeidsplasser, og enkelte kilder anslår at over 375 millioner jobber vil gå tapt innen 2035.
ChatGPT og andre chatboter har allerede begynt å omstrukturere produksjons- og kundeserviceindustrien. I Storbritannia forventes det for eksempel at British Telecom (BT) vil erstatte over 10 000 ansatte med selskapets eksisterende chatbot "Amy", mens National Eating Disorder Association i USA forventer å erstatte ansatte i hjelpetelefonen med chatboten "Tessa".
I mellomtiden har forfattere, kunstnere og andre kreative fagpersoner i den amerikanske filmindustrien gått til forebyggende streik for å advare produsentene om at de ikke vil tolerere at kunstig intelligens stjeler jobbene deres.
Challenger-rapporten listet opp flere andre årsaker til tap av arbeidsplasser, blant annet inflasjon og markedsforhold, omstrukturering, kostnadskutt og fusjoner og oppkjøp.
Om lag 417 500 arbeidsplasser har gått tapt mellom januar og mai i år, den verste statistikken siden 2020, da pandemien førte til rundt 1,4 millioner tapte arbeidsplasser.
AI gir og tar
Til tross for at over 300 millioner mennesker mister jobben, tror Goldman Sachs at AI vil øke globalt BNP med 7% ved å gjøre det mulig for virksomheter å omfordele ressurser til virksomhetskritiske aktiviteter.
PwCs studie av effekten av kunstig intelligens er like optimistisk, og viser til at kunstig intelligens kan bidra med $15,7 milliarder til verdensøkonomien, noe som vil øke Kinas BNP med 26% og Nord-Amerikas med 14,5%.
Det hersker imidlertid en viss tvil om hvordan myndighetene vil øke skattene hvis og når de setter i gang tiltak for å redusere antall arbeidsplasser i nærheten av det som er spådd. Løsninger inkluderer en "robotskatt", der bedrifter må betale skatt for hver ansatt de erstatter med kunstig intelligens.
Uansett er kunstig intelligens i ferd med å bli en uunngåelig del av jobb- og arbeidsmarkedet, og det er vanskelig å forutsi om vi vil oppnå en ny likevekt på naturlig vis, eller om myndighetene må gripe inn på en mer intervenerende måte.
I tillegg vil kommende AI-regelverk, som AI-loven, påvirke hvor langt selskaper som OpenAI kan nå ut i arbeidsmarkedet.