Den eksponentielle utbredelsen av AI-teknologi har lagt et enormt press på naturressursene som brukes til å drive datasentrene som driver teknologien. Med globale mål om å halvere karbonutslippene kan kunstig intelligens være både synderen og redningsmannen.
A rapport fra MIT Sloan Management Review sier at hvis dagens trender fortsetter, kan AI-industrien snart være en av de største bidragsyterne til karbonutslipp.
Opplæring av AI-modeller krever enorme mengder datakraft. Denne etterspørselen har for det meste fokusert overskriftene på den begrensede tilgangen på prosessorer som dem fra NVIDIA. Men andre begrensede ressurser som vann og elektrisitet er også under press.
I rapporten heter det at "et enkelt gjennomsnittlig datasenter bruker like mye energi som å varme opp 50 000 boliger i året".
Det anslås at treningen av OpenAIs GPT-3-modell "genererte 552 tonn karbonutslipp", noe som tilsvarer de årlige utslippene fra 120 amerikanske biler. Det ryktes at karbonutslippene knyttet til opplæringen av GPT-4 er 10 ganger større enn det.
I tillegg til opplæring er også slutningsprosessen en stor bidragsyter til karbonutslipp.
En enkelt #ChatGPT kan generere 100 ganger mer karbon enn et vanlig Google-søk.
▶️ https://t.co/LdwloGfamH pic.twitter.com/sXq3KXb8BU
- MIT Sloan Management Review (@mitsmr) 31. desember 2023
Samtidig som rapporten anerkjenner at kunstig intelligens er ressurskrevende, sier den også at "kunstig intelligens viser seg å være et viktig verktøy for å fremme bærekraft og motvirke klimaendringer".
Denne uttalelsen er i tråd med en interessant artikkel forfattet av forskere fra blant annet University of California, Irvine, MIT og University of Kansas School of Law.
AI er grønnere enn deg
Den forskningsoppgave hadde tittelen: "The Carbon Emissions of Writing and Illustrating Are Lower for AI than for Humans". Forskerne tok utgangspunkt i de gjennomsnittlige karbonutslippene fra en menneskelig forfatter eller illustratør og sammenlignet disse med utslippene fra AI-modeller som utførte de samme oppgavene.
Sammenligningen er utfordrende fordi menneskers karbonutslipp varierer globalt. Utslippsfotavtrykket til en innbygger i USA er på rundt 15 tonn CO2 per år, mens en innbygger i India slipper ut rundt 1,9 tonn per innbygger.
Forskerne anslo at en menneskelig skribent skriver rundt 300 ord i timen. De kombinerte dette med energiforbruket til datamaskinen et menneske ville brukt til å skrive teksten, og beregnet et tall for karbonutslippene en menneskelig skribent genererer når han eller hun skriver en side med tekst.
Da de sammenlignet disse utslippene med utslippene fra AI-modellene BLOOM og ChatGPT (GPT-3), fant de ut at AI-modellene hadde henholdsvis 1500 og 1100 ganger mindre påvirkning enn en innbygger i USA per side tekst som ble produsert.
De gjorde en lignende sammenligning for å evaluere utslippene knyttet til å skape et bilde. Ved å bruke et estimat på 3,2 timers menneskelig innsats for å lage en illustrasjon, fant de ut at DALL-E 2 og Midjourney slipper ut omtrent 2500 og 2900 ganger mindre CO2 enn en illustratør bosatt i USA.
Denne studien ble gjort for noen måneder siden, noe som i AI-tidsalderen føles som en hel generasjon. Med den hastigheten, effektiviteten og kvaliteten Midjourney V6, DALLE-3 og GPT-4 kan produsere i dag, ville disse resultatene utvilsomt blitt forsterket.
Den riktignok overforenklede konklusjonen vi kan trekke, er at det kan være mye bedre for miljøet å bruke kunstig intelligens til å utføre oppgaver enn å la mennesker gjøre dem.
Belastningen AI legger på naturressursene må håndteres bedre, og rapporten fra MIT Sloan Management Review fremhever noen innovative måter AI-selskaper gjør dette på.
Etter hvert som AI-modellene blir kraftigere og mer effektive, ser det ut til at de kommer til å løse langt flere miljøproblemer enn de forårsaker.