EUs lov om kunstig intelligens (AI) trådte offisielt i kraft 1. august 2024 - et vendepunkt for global AI-regulering.
Denne omfattende lovgivningen kategoriserer AI-systemer basert på risikonivå, og innfører ulike grader av tilsyn som varierer etter risikokategori.
Loven vil fullstendig forby noen former for kunstig intelligens som utgjør en "uakseptabel risiko", for eksempel de som er utformet for å manipulere menneskers atferd.
Mens Lov nå er lov i alle de 27 EU-landene, trer de aller fleste av bestemmelsene ikke i kraft umiddelbart.
I stedet markerer denne datoen begynnelsen på en forberedelsesfase for både myndigheter og bedrifter.
Ikke desto mindre er hjulene i gang, og loven vil helt sikkert forme fremtiden for hvordan AI-teknologi utvikles, tas i bruk og forvaltes, både i EU og internasjonalt.
Tidslinjen for implementeringen er som følger:
- Februar 2025: Forbud mot AI-praksiser som utgjør en "uakseptabel risiko", trer i kraft. Dette omfatter blant annet sosiale poengsystemer, ikke-målrettet skraping av ansiktsbilder og bruk av teknologi for følelsesgjenkjenning på arbeidsplasser og i utdanningssammenheng.
- August 2025: Krav til generelle AI-modeller trer i kraft. Denne kategorien, som omfatter store språkmodeller som GPT, vil måtte overholde regler om åpenhet, sikkerhet og risikoreduksjon.
- August 2026: Reguleringer for høyrisikosystemer med kunstig intelligens i kritiske sektorer som helse, utdanning og arbeidsliv blir obligatoriske.
EU-kommisjonen gjør seg klar til å håndheve disse nye reglene.
Kommisjonens talsperson Thomas Regnier forklarte at rundt 60 eksisterende ansatte vil bli overført til det nye AI-kontoret, og at ytterligere 80 eksterne medarbeidere vil bli ansatt i løpet av det neste året.
I tillegg er alle EUs medlemsland pålagt å opprette nasjonale kompetente myndigheter som skal føre tilsyn med og håndheve loven innen august 2025.
Etterlevelse vil ikke skje over natten. Selv om alle store AI-selskaper har forberedt seg på loven i lengre tid, anslår eksperter at det kan ta seks måneder eller mer å implementere kontrollene og rutinene.
Det står mye på spill for bedrifter som havner i lovens søkelys. Selskaper som bryter loven, kan bli ilagt bøter på opptil 35 millioner euro eller 7% av de globale årlige inntektene, avhengig av hva som er høyest.
Det er høyere enn GPDR, og EU pleier ikke å komme med tomme trusler, og samler inn over 4 milliarder euro fra GDPR-bøter til dags dato.
Internasjonal påvirkning
Som verdens første omfattende AI-forordning vil EUs AI Act sette nye standarder på verdensbasis.
Store aktører som Microsoft, Google, Amazon, Apple og Meta vil være blant de som i størst grad vil bli rammet av det nye regelverket.
Som Charlie Thompson fra Appian fortalte CNBC"AI-loven vil sannsynligvis gjelde for alle organisasjoner med virksomhet eller innvirkning i EU, uavhengig av hvor de har hovedkontor."
Noen amerikanske selskaper iverksetter forebyggende tiltak. Meta har for eksempel begrenset tilgjengeligheten av sine AI-modellen LLaMa 400B i Europamed henvisning til usikkerhet knyttet til regelverket. OpenAI truet med å strupe produktlanseringer i Europa i 2023, men trakk seg raskt tilbake.
For å overholde loven kan AI-selskaper bli nødt til å revidere opplæringsdatasett, implementere mer robust menneskelig tilsyn og forsyne EU-myndighetene med detaljert dokumentasjon.
Dette er i strid med hvordan AI-bransjen opererer. OpenAI, Google osv. sine proprietære AI-modeller er hemmelighetsfulle og svært godt bevoktede.
Opplæringsdataene er svært verdifulle, og hvis de ble avslørt, ville det sannsynligvis eksponere store mengder opphavsrettslig beskyttet materiale.
Det er vanskelige spørsmål som må besvares hvis AI-utviklingen skal fortsette i samme tempo som den har gjort hittil.
Noen virksomheter er under press for å handle raskere enn andre
EU-kommisjonen anslår at rundt 85% av AI-selskapene faller inn under "minimal risiko", som krever lite tilsyn, men lovens regler griper likevel inn i virksomheten til selskaper i de øverste kategoriene.
Personal- og ansettelsesområdet er et av områdene som er klassifisert som en del av lovens høyrisikokategori.
Store programvareleverandører som SAP, Oracle, IBM, Workday og ServiceNow har alle lansert AI-forbedrede HR-applikasjoner som inkorporerer AI i screening og håndtering av kandidater.
Jesper Schleimann, SAPs AI-ansvarlig for EMEA, fortalte The Register at selskapet har etablert robuste prosesser for å sikre etterlevelse av de nye reglene.
På samme måte har Workday implementert et Responsible AI-program ledet av toppledere for å oppfylle lovens krav.
En annen kategori som er under lupen, er AI-systemer som brukes i kritisk infrastruktur og viktige offentlige og private tjenester.
Dette omfatter et bredt spekter av bruksområder, fra kunstig intelligens som brukes i energinett og transportsystemer, til kunstig intelligens i helsevesenet og finansielle tjenester.
Selskaper som opererer i disse sektorene, må kunne dokumentere at AI-systemene deres oppfyller strenge standarder for sikkerhet og pålitelighet. De må også gjennomføre grundige risikovurderinger, implementere robuste overvåkingssystemer og sørge for at AI-modellene deres kan forklares og er transparente.
AI-loven forbyr visse former for biometrisk identifikasjon og overvåking, men den gir begrensede innrømmelser i forbindelse med rettshåndhevelse og nasjonal sikkerhet.
Dette har vist seg å være et fruktbart område for AI-utvikling, og selskaper som Palantir bygger avanserte systemer for prediktiv kriminalitet sannsynligvis i strid med loven.
Storbritannia har allerede eksperimentert mye med AI-drevet overvåking. Selv om Storbritannia står utenfor EU, vil mange AI-selskaper med base i landet helt sikkert måtte overholde loven.
Usikkerheten ligger foran oss
Responsen på loven har vært blandet. En rekke selskaper i EUs teknologibransje har uttrykt bekymring for lovens innvirkning på innovasjon og konkurranse.
I juni, over 150 ledere fra store selskaper som Renault, Heineken, Airbus og Siemens gikk sammen om et åpent brev der de uttrykte sin bekymring for forordningens innvirkning på næringslivet.
Jeannette zu Fürstenberg, en av underskriverne og grunnlegger av det Berlin-baserte risikokapitalfondet La Famiglia VC, uttrykte at AI-loven kan få "katastrofale konsekvenser for europeisk konkurranseevne".
France Digitale, som representerer nystartede teknologibedrifter i Europa, kritiserte lovens regler og definisjoner og uttalte: "Vi ba om at man ikke regulerte teknologien som sådan, men at man regulerte bruken av teknologien. Løsningen som Europa har vedtatt i dag, er å regulere matematikk, noe som ikke gir særlig mening."
Tilhengerne av loven mener imidlertid at den også gir muligheter for innovasjon innen ansvarlig utvikling av kunstig intelligens. EUs holdning er klar: Beskytt mennesker mot kunstig intelligens, så vil vi få en mer avrundet, etisk drevet industri.
Regnier fortalte Euro News"Det man hører overalt, er at det EU gjør, er ren regulering (...) og at dette vil blokkere for innovasjon. Dette er ikke riktig."
"Lovgivningen er ikke der for å hindre selskaper i å lansere systemene sine - snarere tvert imot. Vi ønsker at de skal kunne operere i EU, men vi ønsker å beskytte innbyggerne våre og beskytte bedriftene våre."
Selv om skepsisen er stor, er det grunn til optimisme. Så sette grenser for AI-drevet ansiktsgjenkjenning, sosial scoring og atferdsanalyse, er utformet for å beskytte EU-borgernes sivile friheter, som lenge har hatt forrang fremfor teknologi i EUs regelverk.
Internasjonalt kan loven bidra til å skape tillit til AI-teknologi, dempe frykten og sette tydeligere standarder for utvikling og bruk av AI.
Å bygge langsiktig tillit til AI er avgjørende for å holde bransjen i gang, så det kan være en viss kommersiell fordel med loven, selv om det vil kreve tålmodighet å se den bære frukter.
