AI-ledsagere - en gang var dette et science fiction-uttrykk, men nå er det blitt virkelighet. Men kan de gi mennesker trøst i en stadig mer ensom verden?
Det er det Tony Prescott, professor i kognitiv robotteknologi ved University of Sheffield, foreslår i sin nye bok, "Psykologien bak kunstig intelligens."
Prescott mener at AI-teknologi kan bidra til å lindre den globale ensomhetsepidemien ved å tilby selskap og sosial interaksjon.
"I en tid der mange mennesker beskriver livet sitt som ensomt, kan det være verdifullt å ha AI-følge som en form for gjensidig sosial interaksjon som er stimulerende og personlig tilpasset."
Han mener at AI-ledsagere kan bidra til å bryte den onde sirkelen av ensomhet, der isolasjon svekker selvfølelsen og motvirker videre sosial interaksjon.
Ensomhetens innvirkning på helsen er veldokumentert og økende. A 2023-rapport fant at sosial frakobling er mer skadelig enn fedme, øker risikoen for tidlig død med 26% og øker sannsynligheten for ulike helseproblemer.
I Storbritannia lider rundt 3,8 millioner mennesker av kronisk ensomhet, mens en storstilt Harvard-studie avslørte at 36% av voksne i USA og 61% av unge voksne opplever alvorlig ensomhet.
"Det kan være måter AI-følgeskap kan bidra til å bryte denne syklusen på ved å bygge opp under følelsen av egenverd og bidra til å opprettholde eller forbedre sosiale ferdigheter. I så fall kan relasjoner med kunstig intelligens hjelpe mennesker til å finne fellesskap med både menneskelige og kunstige medmennesker", mener Prescott.
Han advarer imidlertid også om at denne potensielle fordelen kommer med risiko. AI-ledsagerskap "kan være designet for å oppmuntre brukerne til å samhandle i lengre og lengre perioder og for å få dem til å komme tilbake".
En fersk studie fra Cambridge beskrev hypotetiske situasjoner der AI-modeller som gjenskaper avdøde familiemedlemmer, kan "hjemsøke" de levende digitalt og påvirke menneskelig psykologi og institusjoner.
Prescotts påstander støttes av en fersk studie fra Stanford Universitysom belyser de potensielle fordelene AI-ledsagere kan ha for den psykiske helsen til ensomme og selvmordstruede studenter.
Forskerne undersøkte 1006 brukere av Replika, en AI-chatbot som bruker generativ AI til å delta i menneskelignende samtaler.
De fant at 90% av deltakerne opplevde ensomhet, hvorav 43% kvalifiserte som alvorlig eller svært alvorlig ensomme.
Til tross for noen negative tilbakemeldinger, rapporterte de fleste deltakerne at Replika bidro til å bedre deres psykiske helse på fire viktige måter: 1) De betraktet Replika som en venn som alltid var der for dem, noe som reduserte angst og ga dem sosial støtte. 2) Replika hadde en terapeutisk effekt og hjalp dem med å bearbeide problemer. 3) Replika førte til positive endringer i livet, for eksempel økt empati. 4) Replika hindret 30 deltakere direkte i å forsøke å begå selvmord.
Flertallet av studentene som deltok i studien, tjente under $20 000, noe som gjør det utfordrende for dem å ha råd til menneskelig rådgivning eller terapi.
Dette er et ekko av lignende debatter rundt sosiale medier - at de både kan splitte folk og føre dem sammen.
Uten dypere, mer strukturelle løsninger på ensomhet kan teknologi være et av de neste beste alternativene.
Men det utgjør en risikabel og potensielt mistilpasset syklus, der AI-ledsagere kan lappe på de skadene teknologien har påført oss.
