FNs generalforsamling vedtok en resolusjon om "trygge, sikre og pålitelige" AI-systemer som er i tråd med målene for bærekraftig utvikling.
Utkastet til etiske retningslinjer, som støttes av over 120 medlemsstater, understreker en global forpliktelse til å integrere menneskerettighetshensyn i livssyklusen til kunstig intelligens, fra design til utplassering.
Generalforsamlingen er et viktig forum i FN, der alle de 193 medlemsstatene samles for å diskutere saker som berører det internasjonale samfunnet. Denne ganske uformelle resolusjonen kommer ikke med en avstemning, men er "medsponset" av medlemmene.
Denne resolusjonen, som er utarbeidet av USA og tilgjengelig her, anerkjenner AIs potensial til å akselerere fremdriften mot de 17 bærekraftsmålene, en rekke sosiale og økonomiske strategier for å styre det internasjonale samfunnet mot en mer velstående og stabil fremtid.
Resolusjonen anerkjenner også den økende digitale kløften, med AI-makt som silo i vestlige og utviklede land - særlig i USA.
Den oppfordrer til internasjonal solidaritet og støtte for å styrke utviklingsland, sikre inkluderende og rettferdig tilgang til teknologi og dermed tette det digitale gapet og styrke den globale digitale kompetansen.
USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver beskrev resolusjonen som et "historisk skritt fremover" i styringen av AI.
I sine kommentarer før resolusjonen ble vedtatt, fremhevet USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield den kollektive innsatsen som førte til denne konsensusen, og uttalte: "Den inkluderende og konstruktive dialogen som førte til denne resolusjonen, kan tjene som en modell for fremtidige samtaler om AI-utfordringer."
Hun forklarte resolusjonens rolle i å støtte FNs arbeid, inkludert bidrag fra Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU), UNESCO og Menneskerettighetsrådet, for å skape en universell tilnærming til styring av kunstig intelligens.
Thomas-Greenfield sa at FN må "styre denne teknologien i stedet for å la den styre oss" og la seg lede av "medmenneskelighet og verdighet, trygghet og sikkerhet, menneskerettigheter og grunnleggende friheter".
Blant de viktigste punktene i resolusjonen er
- Folkerett og menneskerettigheter: Resolusjonen bekrefter betydningen av FN-pakten, Verdenserklæringen om menneskerettighetene og andre internasjonale avtaler og erklæringer.
- Støtte til bærekraftig utvikling: Den anerkjenner potensialet som ligger i trygge, sikre og pålitelige AI-systemer for å akselerere fremgangen mot å nå de 17 bærekraftsmålene ved å fremme økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft.
- Oppfordring til globalt samarbeid: Resolusjonen oppfordrer medlemsstatene og andre interessenter, inkludert privat sektor og sivilsamfunnet, til å samarbeide om å utvikle regelverk og styringsrammer for kunstig intelligens.
- Fokus på utviklingsland: Den fremhever utviklingslandenes utfordringer med å holde tritt med KI. Den oppfordrer til økt støtte til disse landene for å sikre inkluderende og rettferdig tilgang til AI-teknologi.
- Menneskesentrert AI: Resolusjonen diskuterer menneskesentrerte AI-systemer og oppfordrer til å beskytte menneskerettighetene og de grunnleggende frihetene i alle faser av AI-systemenes livssyklus, fra design til avvikling.
- Inkluderende og rettferdig AI-utvikling: Dokumentet fremmer utvikling og bruk av AI-systemer på en måte som er inkluderende, rettferdig og fordelaktig for alle, særlig utviklingsland og sårbare befolkningsgrupper.
- Datastyring og dataflyt over landegrensene: Den anerkjenner den rollen data spiller i utviklingen av kunstig intelligens, og etterlyser robust datastyring.
- Engasjement fra den private sektoren: Resolusjonen oppfordrer den private sektoren til å overholde internasjonale og nasjonale lover, inkludert FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.
Dette føyer seg inn i rekken av et økende antall internasjonale rammeverk og standarder som krever styring av kunstig intelligens, særlig EUs lov om kunstig intelligens.
