Den raske fremveksten av generativ kunstig intelligens har fengslet verden, men i takt med at teknologien utvikler seg i et tempo uten sidestykke, har det oppstått en krise: den offentlige tilliten til AI-industrien er i ferd med å svekkes.
Edelman Trust Barometer 2024, en omfattende undersøkelse blant over 32 000 respondenter i 28 land, har avdekket en oppsiktsvekkende nedgang i den globale tilliten til AI-selskaper, med et fall i tillitsnivået fra 61% til 53% på bare fem år.
I USA har nedgangen vært enda mer dramatisk, med et fall i tilliten fra 50% til 35% i samme periode. Dette går på tvers av politiske skillelinjer, med demokrater (38%), uavhengige (25%) og republikanere (24%) som alle uttrykker dyp skepsis til AI-industrien.
Teknologisektoren, som en gang hadde høy tillit i befolkningen, er i ferd med å miste sin glans. For åtte år siden var teknologi den bransjen som hadde høyest tillit i 90% av de landene Edelman har undersøkt.
I dag har dette tallet sunket til bare 50%. Teknologisektoren har faktisk mistet sin posisjon som den mest pålitelige bransjen i viktige markeder som USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike.
Når det gjelder spesifikke teknologier, er tillitsnivået enda mer bekymringsfullt.
Mens 76% av de globale respondentene stoler på teknologiselskaper generelt, er det bare 50% som stoler på kunstig intelligens. Dette gapet på 26 prosentpoeng er enda mer uttalt på områder som genbasert medisin (23 prosentpoeng) og genmodifisert mat (40 prosentpoeng).
Den Edelman-undersøkelse viser også at det er et skarpt skille mellom industriland og utviklingsland når det gjelder holdningen til kunstig intelligens. Respondentene i Frankrike, Canada, Irland, Storbritannia, USA, Tyskland, Australia, Nederland og Sverige avviser den økende bruken av kunstig intelligens med en margin på tre mot én.
Derimot er aksepten for AI betydelig større enn motstanden i utviklingsmarkeder som Saudi-Arabia, India, Kina, Kenya, Nigeria og Thailand.
Hva er det som skaper mistillit til den generative AI-industrien?
Så hva er det som driver denne mistilliten?
Globalt sett er det bekymringer for personvernet (39%), nedvurdering av menneskeheten (36%) og utilstrekkelig testing (35%) som topper listen over hindringer for å ta i bruk kunstig intelligens.
I USA er frykten for samfunnsmessig skade (61%) og trusler mot personlig velvære (57%) særlig akutt. Det er interessant å merke seg at jobbfortrengning kommer nederst på listen over bekymringer både globalt (22%) og i USA (19%).
Disse funnene forsterkes ytterligere av en fersk Meningsmåling fra AI Policy Institute gjennomført av YouGov, som viste at hele 72% av de amerikanske velgerne går inn for en langsommere AI-utvikling, mot bare 8% som går inn for å fremskynde den.
Undersøkelsen viste også at 62% av amerikanerne uttrykker bekymring for AI, noe som overskygger de 21% som føler seg entusiastiske.
Nylige kontroverser, som f.eks. lekkasje av over 16 000 artistnavn knyttet til opplæring av Midjourneys bildegenereringsmodeller og innsideavsløringer hos Microsoft og Googlehar bare økt allmennhetens bekymring for AI-industrien.
Mens industrigiganter som Sam Altman, Brad Smith og Jensen Huang er ivrige etter å fremme utviklingen av kunstig intelligens til "det beste for alle", deler ikke nødvendigvis publikum den samme gløden.
For å gjenoppbygge tilliten anbefaler Edelman-rapporten at bedrifter samarbeider med myndighetene for å sikre ansvarlig utvikling og gjøre seg fortjent til publikums tillit gjennom grundig testing.
Forskere og eksperter har fortsatt autoritet, men må i økende grad engasjere seg i offentlig dialog. Fremfor alt ønsker folk å føle at de har innflytelse og kontroll over hvordan nye innovasjoner vil påvirke livene deres.
Som Justin Westcott, Edelmans globale leder for teknologi, så treffende sa: "De som prioriterer ansvarlig AI, som samarbeider åpent med lokalsamfunn og myndigheter, og som gir kontrollen tilbake til brukerne, vil ikke bare lede an i bransjen, men vil også bygge opp igjen den tilliten som teknologien har mistet et sted på veien."
Frykt for det ukjente?
Opp gjennom historien har fremveksten av banebrytende teknologi ofte vært ledsaget av et komplekst samspill mellom fascinasjon, adopsjon og frykt.
Det er ingen tvil om at millioner av mennesker bruker generativ AI regelmessig nå, og undersøkelser viser at rundt 1/6 av alle mennesker i digitalt avanserte økonomier bruker AI-verktøy daglig, og de aller fleste har i det minste prøvd dem.
Studier fra ulike bransjer viser at folk sparer timer hver dag ved å bruke generativ AI, noe som reduserer risikoen for utbrenthet og reduserer den administrative byrden.
Vil generativ AI, i likhet med andre teknologier, oppleve en gjentakelse av denne syklusen av bekymring og oppslutning?
Tenk for eksempel på boktrykkerkunsten på 1400-tallet. Denne revolusjonerende teknologien demokratiserte tilgangen til kunnskap, banet vei for massekommunikasjon og utløste dyptgripende sosiale, politiske og religiøse endringer.
Den raske spredningen av trykt materiale skapte frykt for feilinformasjon, autoritetsforvitring og forstyrrelser av etablerte maktstrukturer.
På samme måte førte den industrielle revolusjonen på 1700- og 1800-tallet til enestående fremskritt innen produksjon, transport og kommunikasjon.
Dampmaskinen, telegrafen og fabrikksystemet forandret samfunnet og åpnet for nye muligheter for produktivitet og fremgang. Men disse nyvinningene skapte også bekymring for fortrengning av arbeidere, konsentrasjon av rikdom og makt og mekaniseringens dehumaniserende effekter.
Generativ kunstig intelligens er kanskje representativt for en ukjent og potensielt uforutsigbar funksjon. Frykten som omgir den, er ikke et helt nytt fenomen, men snarere et ekko av historiske mønstre som har formet vårt forhold til transformative innovasjoner.
Denne dissonansen rundt generativ AI gjenspeiler en dypere spenning mellom vårt medfødte ønske om fremgang og vår frykt for det ukjente.
Vi mennesker tiltrekkes av det nye og potensielle ved ny teknologi, men vi må også forholde oss til usikkerheten og risikoen den fører med seg.
I sitt hovedverk "Væren og intet" (1943) utforsker den franske filosofen Jean-Paul Sartre begrepet "ond tro", en form for selvbedrag der individet fornekter sitt eget ansvar i møte med eksistensiell angst.
Når det gjelder generativ AI, kan den utbredte bruken av teknologien, til tross for økende mistillit, ses på som en form for ond tro, en måte å omfavne fordelene med AI på, samtidig som man unngår de vanskelige spørsmålene og etiske dilemmaene den reiser.
Tempoet og omfanget av utviklingen av generativ AI forsterker dessuten dissonansen mellom adopsjon og mistillit.
I motsetning til tidligere teknologiske revolusjoner, som har utviklet seg over flere tiår eller århundrer, skjer fremveksten av kunstig intelligens i et tempo som overgår vår evne til å forstå konsekvensene og utvikle adekvate rammeverk for styring.
Denne raske utviklingen har gitt mange en følelse av svimmelhet, som om grunnen under føttene deres forandrer seg raskere enn de rekker å tilpasse seg. Den har også avdekket begrensningene i våre eksisterende juridiske, etiske og sosiale strukturersom sliter med å holde tritt med AIs transformative kraft.
Vi må arbeide for å skape en fremtid der fordelene ved denne teknologien blir realisert på en måte som ivaretar våre verdier, beskytter våre rettigheter og fremmer fellesskapets beste.
Utfordringen er at "det felles beste" er noe svært subjektivt og uklart. Det er et uttrykk selskaper som OpenAI bruker ofte, og det har en litt ubehagelig diktatorisk tone.
Uansett vil det å lede generativ AI mot dette kreve en åpen og ærlig dialog, vilje til å konfrontere vanskelige spørsmål og en forpliktelse til å bygge broer av forståelse og tillit.
Det juridiske systemet må også tilpasses for å bane vei for en rettferdig og transparent AI-utvikling som bryter med det ville vestens tid med dataskraping og misbruk av immaterielle rettigheter.
Da kan vi kanskje se at tilliten begynner å stige.
