I en analyse utgitt av Hyuk Kim fra James Martin Center for Nonproliferation Studies, kommer det frem at Nord-Korea trapper opp satsingen på AI og ML.
Rapporten undersøkte både landets sivile og militære anvendelser, og ga et sjeldent innblikk i den hemmeligholdte statens teknologiske strategier.
På 1990-tallet ble Nord-Korea ansett som et foregangsland innen kunstig intelligens, med sin Eunbyul-systemet utviklet av Korea Computer Center i 1997, og vant internasjonale Go-konkurranser frem til 2010. Det vant Go allerede i 1998, og gikk til topps i verdensmesterskapet i Go for datamaskiner fra 2003 til 2006.
Eunbyul brukte faktisk mange av de samme Monte Carlo-teknikkene som Googles betydelig mer berømte AlphaGo-system, som skapte tekniske overskrifter da det knuste mesteren Lee Sedol i 2016. I 2010 hadde Eunbyul 16 CPU-er, mens AlphaGo hadde 1 920 i 2016.
Dette var på et tidspunkt da forholdet mellom Nord- og Sør-Korea, Japan og andre nasjoner som tradisjonelt har spilt Go-play, var på et høydepunkt.
Etter hvert som Nord-Korea gled lenger ut i mørket, og spenningen med Vesten økte i takt med at kommunistnasjonen kjempet mot sine egne demoner i form av fattigdom og nød, ble landets AI-industri uunngåelig redusert.
I en studie utført av Korea Development Bank Future Strategy Institute i 2017 heter det: "For å sikre seg de nyeste AI-teknologiene må Nord-Korea foreta massive investeringer i maskinvare og programvare", og "Det forventes at Nord-Korea, som er presset på penger, vil møte veggen når det gjelder å utvikle teknologiene".
Dette er imidlertid ny analyse av Hyuk Kim fant at Nord-Korea har funnet måter å holde tritt med AI/ML-utviklingen de siste årene.
Kim bemerker at selv om "forsøk på å anskaffe maskinvare for utvikling av kunstig intelligens kan bli hindret, tyder åpen informasjon, inkludert artikler i vitenskapelige tidsskrifter og statlige medier, på at Nord-Korea aktivt utvikler og fremmer AI/ML-teknologi i ulike sektorer".
Rapporten tar for seg hvordan Nord-Koreas myndigheter, akademia og industri samarbeider om å utvikle AI-teknologi.
I en grunnlovsendring i 2019 la Nord-Korea til "informatisering" i sine økonomiske kjernestrategier, noe som illustrerer landets vilje til å integrere kunstig intelligens i sin økonomiske plan.
Etableringen av forskningsinstituttet for kunstig intelligens i 2013, som senere ble innlemmet i departementet for informasjonsindustri, markerte også et avgjørende skritt i retning av å intensivere forskning og utvikling innen kunstig intelligens.
Akademiske og kommersielle fronter i utviklingen av kunstig intelligens
Nord-Koreas utdanningsinstitusjoner, som Kim Il Sung-universitetet, leder an i landets AI-forskning.
Universitetets High-Technology Development Center, som ble etablert i 2014, og senere AI-fokuserte programmer ved andre universiteter over hele landet illustrerer et fornyet fokus på AI-teknologi.
Nordkoreanske bedrifter som Mangyongdae Information Technology Corporation har lansert AI-integrerte mobiltelefoner, og Yalu River Technology Development Company har tatt i bruk AI i sikkerhetssystemer.
Kims rapport beskriver: "I 2020 vil Mangyongdae Information Technology Corporation (만경대 정보대기술사) lansert to mobiltelefoner, Azalea 6 og 7 (Jindallae 6, 7, 진달래 6, 7). Selskapet hevder å ha lykkes med å innlemme teknologier for fingeravtrykk-, stemme-, ansikts- og tekstgjenkjenning, basert på dype nevrale nettverk (DNN), i denne enheten."
Nord-Korea fremmer nå aktivt innenlandsk teknisk samarbeid, og har som nevnt som mål å "aktivt fremme forsknings- og utviklingssamarbeid med anerkjente IT-selskaper fra over 20 land".
Blant landets viktigste, men fortsatt svake allierte er Russland og Kina, men landet har også forbindelser med Pakistan, Bulgaria, Benin, Malaysia og Madagaskar.
De har også angivelig solgte våpen til land i Midtøsten. Disse forbindelsene gir Nord-Korea et visst spillerom for AI-utvikling, selv om landets innkjøp av avansert AI-maskinvare fra ledende selskaper som Nvidia er svært begrenset.
To bruksområder: sivile og militære
Et annet aspekt ved Kims studie er AIs potensial for dobbeltbruk i Nord-Korea, noe som også ofte diskuteres i Vesten.
Konseptet her er at de samme kraftige AI-modellene som brukes til "gode" formål, også kan ha negative konsekvenser.
AIs dobbeltbruk gjør regulering og forbud i seg selv komplisert.
På samfunnsfronten i Nord-Korea brukes kunstig intelligens til å forbedre atomsikkerheten, heter det i rapporten. Et bemerkelsesverdig eksempel er arbeidet til de nordkoreanske atomforskerne Ho Il Mun og So Chol, som publisert en studie om optimalisering av atomreaktorsikkerhet ved hjelp av genetiske algoritmer, en maskinlæringsteknikk.
Interessant nok innebærer denne teknikken å etterligne genfunksjoner som mutasjon og crossover. Den er publisert i et ledende tidsskrift, Annaler for kjerneenergi.
Samtidig utforsker Kims rapport de potensielle militære bruksområdene for AI-teknologi.
Selv om det ikke er gitt detaljerte opplysninger om militær bruk, er det økende bekymring for at AI vil forsterke trusselaktører fra Nord-Korea, Kina og Russland.
Nordkoreanske hackere har allerede lansert et stort repertoar av vellykkede cyberangrep - som AI kan forsterke.
I februar 2021 ble det utgitt et felles cybersikkerhetsråd fra ulike amerikanske byråer og sørkoreansk etterretning som diskuterte økningen av løsepengevirusangrep, særlig rettet mot helsevesenet og den offentlige helsesektoren.
Trusselen eskalerte med Maui ransomware angrep i juli 2022. Ifølge et felles råd fra FBI, CISA og finansdepartementet har nordkoreanske statssponsede aktører brukt dette spesifikke løsepengeviruset til å angripe helsesektoren siden minst mai 2021.
I april 2022 så vi en ny utvikling i Nord-Koreas cyberoperasjoner. En felles rådgivning fremhevet at en nordkoreansk statssponset avansert trusselgruppe kjent som Lazarus Group, APT38, BlueNoroff og Stardust Chollima hadde rettet seg mot blokkjedeselskaper.
Disse angrepene kulminerte i en føderal rettssak i USA, der tre nordkoreanske dataprogrammerere ble tiltalt for en storstilt kriminell sammensvergelse. Denne tiltalen var en videreføring av en sak fra 2018 som omhandlet angrepene mot Sony Pictures og løsepengeviruset WannaCry.
I saken ble det påstått at disse programmererne var en del av en samordnet innsats for å stjele over $1,3 milliarder kroner gjennom cyberangrep på banker og bedrifter, lage og distribuere ondsinnede kryptovalutaapplikasjoner og utvikle en uredelig blokkjedeplattform.
De siste par årene har Nord-Korea vært mye omtalt i analyser av cyberrisiko. Google Clouds nylige cybersikkerhetsprognose fremhevet den økende trusselen AI utgjør i forbindelse med cyberkriminalitet, med særlig vekt på Nord-Koreas cyberkapasiteter.
Rapporten påpekte at phishing-e-poster og SMS-meldinger er blitt mer sofistikerte på grunn av store språkmodeller (LLM), noe som indikerer at aktører som Nord-Korea kan utnytte generativ AI til å gjennomføre mer effektive dataangrep.
I en parallell rapport belyste Microsofts Threat Analysis Center (MTAC) også AI- og teknologitrusler fra Øst-Asia, inkludert Kina og Nord-Korea.
Microsofts rapporten sier"I tillegg til det vi har observert fra Kina, er Nord-Korea en kompetent cybertrussel som fokuserer på etterretningsinnhenting og tyveri av kryptovaluta som er nødvendig for å generere inntekter til staten."
Nord-Korea har fri tilgang til åpen kildekode-modeller som LLaMA 2, som er nesten på høyde med verdens ledende LLM, GPT-4.
Til tross for internasjonale sanksjoner ser det ut til at Nord-Korea gjør fremskritt innen kunstig intelligens, en teknologi med dobbelt potensial for både sosial og militær bruk - på samme måte som i Vesten.
