I år har bruken av generative AI-verktøy i akademiske miljøer utløst en heftig debatt. Det finnes få, om noen, svar.
Holder kunstig intelligens som akademisk forskningsassistent? Er det et verktøy for plagiering? Hva med feilinformasjon og hallusinasjoner? Når er AI-assistert arbeid tillatt, og når er det fusk?
Problemet er at ingen vet det, og det ser ut til å være ulike oppfatninger blant ulike demografiske grupper.
En fersk studie som involverte 154 studenter og 89 akademikere ved australske universiteter, avslørte en betydelig økning i bruken av AI blant studentene, og mange ønsket klarhet i hva som utgjør fusk.
Jemma Skeat, direktør for logopedi ved Deakin University, gir uttrykk for studentenes bekymringer: "De vil ha detaljene rundt ... Hvordan kan jeg bruke det til denne oppgaven? Hva er juks? Hva er ikke det? Og hvor går grensen?"
Hun fremhever tvetydigheten i dagens akademiske retningslinjer: "Det er ikke veldig tydelig ... Det er ikke svart-hvitt hva som er fusk."
Studien illustrerer en delt holdning blant universitetene når det gjelder å oppdage bruk av AI i oppgaver. Den bekrefter tidligere spørreundersøkelser og forskningNoen viser et tydelig skille i hvordan lærere og studenter oppfatter AI.
Som du kanskje kan gjette, er studentene helt med på det - de er tross alt i forkant av den teknologiske utviklingen. Lærerne er imidlertid ikke like selvsikre.
Skeat forklarer: "Mange universiteter har tatt i bruk spesifikk programvare som har som mål å oppdage generativ AI i skriftlige oppgaver, og noen universiteter har ikke gjort det fordi de mener at antallet falske positiver, det vil si studenter som oppdages som juksere uten at de faktisk har jukset, er for høyt."
Overforbruk av AI risikerer å svekke mennesket, men er det ikke uunngåelig?
Andreas Gwyther-Gouriotis, en nyutdannet informatiker, diskuterte AIs potensial til å hjelpe studenter, spesielt i kurs på lavere nivå: "Folk som egentlig ikke kan programmere, kan bestå disse kursene (på lavere nivå) ved å spørre ChatGPT hvordan de skal løse de typiske programmeringsproblemene som de underviser i på lavere nivåer."
Han kommenterer også det uklare regelverket: "Reglene er litt vage." Det er også en stor bekymring for at kunstig intelligens vil påvirke folks allerede synkende oppmerksomhet.
Giampaolo Viglia fra Institutt for økonomi og statsvitenskap, Universitetet i Aostadalen, Italia, hevdet, "ChatGPT - hvis det brukes på en tvangsmessig måte - utgjør en trussel både for elevene og for lærerne. For studenter, som allerede lider av lavere konsentrasjonsevne og et betydelig redusert inntak av bøker, er risikoen stor for at de går inn i en sløv modus."
Den videre konsekvensen av dette kalles "svekkelse", der menneskets fysiske og mentale evner svekkes i takt med at vi velger kunstig intelligens til å gjøre jobben for oss - en mulig fremtid som filmen WALL-E på en glimrende måte oppsummerer.
Denne debatten reiser spørsmål om rettferdig tilgang til AI-verktøy, ettersom det er frykt for at slike teknologier kan bli betalingstjenester, noe som kan gå ut over studenter med lavere sosioøkonomisk bakgrunn. GPT Plus med GPT-4 gir for eksempel studenter store fordeler sammenlignet med gratisversjonen.
En annen komplikasjon er falske positiver. Selv om lærerne mener at innholdet er skrevet av kunstig intelligens, er det vanskelig å bevise det, og mange AI-detektorer viser uakseptable falske positive resultater. Noen universiteter, skoler og høyskoler har sluttet å bruke dem av denne grunn.
Etter hvert som AI-verktøy som ChatGPT blir mer integrert i utdanningslandskapet, er det et presserende behov for klare retningslinjer for å sikre etisk forsvarlig bruk.
