Ny økonomisk politikk i Storbritannia har skapt bekymring for at kunstig intelligens skal erstatte mennesker på en kostnadseffektiv måte.
Under en rundbordsdiskusjon nylig uttrykte ledere fra film-, forlags- og musikkbransjen bekymring for en ny økonomisk strategi som går under navnet "full kostnadsføring".
Dette gjør det mulig for bedrifter å gjøre skattefradrag for investeringer i maskiner og programvare, inkludert enkelte AI-relaterte produkter.
Nicola Solomon, administrerende direktør i Society of Authors, sier at dette øker risikoen for at maskiner erstatter mennesker.
Hun beskrev det slik: "Hvis du kjøper inn store mengder maskiner eller programvare, får du kapitalfradrag for det. Hvis du ansetter ekte mennesker, må du betale skatt, trygdeavgift og så videre. Så det blir faktisk billigere å kjøpe og bruke maskiner enn å kjøpe og bruke mennesker, selv om basiskostnadene er de samme."
Solomon advarte videre mot risikoen for at skatteinsentiver kan omdirigere midler til store, ofte utenlandsbaserte teknologiselskaper, noe som kan skade den britiske økonomien.
"Vi trenger penger i hendene på folk, for vi forstår alle at folk bruker penger, og det stimulerer økonomien. Men hvis pengene går til et fåtall teknologiselskaper som ofte er basert utenfor Storbritannia, og som ofte ikke betaler skatt i Storbritannia, er det vi gjør, å ta penger ut av økonomien, og det er dårlig for alle."
Representanter fra Forfatterforeningen og ledende ledere fra store plateselskaper som Universal, Sony og Warner diskuterte disse spørsmålene på rundbordskonferansen.
Debatten dreide seg også om bruken av åndsverk i kunstig intelligens. Bekymringene rundt uautorisert bruk av opphavsrettsbeskyttet arbeid for å trene opp AI-systemer har økt i hele år.
Den britiske regjeringen nedsatte nylig en arbeidsgruppe for å utrede nye etiske retningslinjer for kunstig intelligens. Rapporter tyder imidlertid på at diskusjonene har havnet i en blindgate fordi teknologiselskapene nekter å anerkjenne databruken deres som brudd på opphavsretten - noe som vil utsette dem for juridisk risiko.
Når det gjelder løsninger, foreslår Solomon at tiltak som universell grunninntekt (UBI) og bedre rettigheter for frilansere kan balansere markedet. Dette er imidlertid teoretiske løsninger på en allerede presset situasjon.
Hvem betaler skatt hvis AI tar jobbene fra alle?
AIs innflytelse på tvers av bransjer har utløst en viktig debatt: Hvem skal bære skattebyrden hvis AI erstatter menneskelige arbeidsplasser i stor skala? Studier har anslått at kunstig intelligens vil erstatte lavtlønnede servicejobber innen 2030men høyt kvalifiserte jobber er i fare...også.
Hvis folk mister jobben til AI, vil AI-selskapene kompensere for forskjellen i skatt?
Det finnes to store muligheter:
- Skattlegging av AI og automatisering: Et forslag er å innføre skatt direkte på AI-systemer og automatisering. Dette kan innebære å skattlegge fortjenesten som genereres av AI, eller å innføre avgifter på AI-drevne maskiner. Begrunnelsen er at selskaper som drar nytte av kostnadsbesparelser og økt produktivitet som følge av kunstig intelligens, bør bidra med en del av gevinsten til statskassen.
- Universell grunninntekt (UBI): Noen, inkludert toppforskere innen kunstig intelligens som Mustafa Suleyman, administrerende direktør i Inflection, ta til orde for en universell grunninntekt. Dette systemet vil gi en regelmessig, ubetinget sum penger fra staten til alle borgere, delvis finansiert av de økte skatteinntektene fra kunstig intelligens og automatiserte systemer.
Utfordringene med å regulere skatt i en tid med kunstig intelligens
Hvis vi befinner oss i en fremtid der folk jobber betydelig mindre på grunn av AI-automatisering, vil det helt sikkert være utfordringer som må overvinnes. Tenk bare på det:
- Definisjon av AI for skatteformål: Hvor går grensene for hvordan man skal skattlegge kunstig intelligens? Hva er AI, og hvordan vurderer man den økonomiske verdien av AI? Dette inkluderer å skille mellom ulike nivåer av automatisering og avansert kunstig intelligens.
- Internasjonal koordinering: AI-teknologi overskrider landegrensene, så du trenger internasjonalt samarbeid for å utvikle effektive skattestrategier. Dette innebærer blant annet å bli enige om standarder for skattlegging av kunstig intelligens og å forhindre skatteunndragelse fra multinasjonale selskaper.
- Innvirkning på innovasjon: En annen bekymring er hvorvidt skattlegging av kunstig intelligens kan hemme innovasjon. Selskaper kan være mindre tilbøyelige til å investere i utvikling av kunstig intelligens hvis de må betale ekstra skatt på denne teknologien, noe som kan bremse den teknologiske utviklingen.
- Sosial rettferdighet: Når kunstig intelligens endrer arbeidsmarkedet, er det en risiko for økt ulikhet. Personer og selskaper med høy inntekt kan dra uforholdsmessig stor nytte av kunstig intelligens, mens arbeidstakere med lavere inntekt kan bli fortrengt fra jobbene sine.
For øyeblikket er AI i en fase med rask innovasjon. Myndigheter som ønsker en del av den AI-drevne effektiviteten, er mer opptatt av å gi selskaper skattelettelser enn å øke skattene.
Men som debattene i Storbritannia viser, vil noen bransjer bli hardere rammet enn andre når automatiseringen siver stadig dypere inn i arbeidsmarkedene.
