Meta har kunngjort en betydelig endring i sin håndtering av politisk reklame, og krever at politiske annonsører åpent opplyser om bruken av tredjeparts AI-programvare i annonsene sine.
Dette gjelder spesielt for annonser som inneholder syntetisk produserte skildringer av personer og hendelser som kan påvirke politiske eller sosiale spørsmål.
I tillegg vil Meta forby bruk av sin egen AI-assisterte programvare for å lage annonser knyttet til politiske og sosiale spørsmål og spørsmål som gjelder bolig, arbeid, kreditt, helse, legemidler eller finansielle tjenester.
Det er bemerkelsesverdig, Meta lanserte en generativ AI-plattform eksplisitt designet for å generere annonser med AI i oktober, men dette kan fortsatt brukes utenfor de oppførte nisjene og emnene.
Det finnes stadig flere bevis på at AI-genererte "deep fakes" forvrenger oppfatninger og meninger.
Vince Lynch, en AI-utvikler, sa følgende om et bilde av Donald Trump som klemmer smittsomme sykdommer, Dr. Anthony Fauci: "Det har blitt en veldig vanskelig jobb for en tilfeldig observatør å finne ut av: Hva skal jeg tro på her?" Han fortsatte: "Selskapene må ta ansvar."
Tiltaket om å forby AI-annonser er en del av Metas bredere initiativ for å redusere potensielle risikoer forbundet med generativ AI i reklame, spesielt innenfor sensitive og regulerte områder.
Det gjenspeiler også en fortsettelse av selskapets omstridte historie med politisk reklame, som har vært et arnested for kontroverser, særlig etter valget i 2016.
Metas grunnlegger og administrerende direktør, Mark Zuckerberg, har tidligere fått kritikk for plattformens håndtering av politisk feilinformasjon. Til tross for kritikken har Zuckerberg fastholdt at det er viktig for det frie ordskiftet at politiske ytringer får slippe til.
Metas ledelse, inkludert Nick Clegg, selskapets president for globale anliggender, har siden den gang søkt veiledning fra myndighetene i disse spørsmålene i stedet for selv å innføre strenge regler.
Det nåværende systemet krever at de som driver med politisk reklame, gjennomgår en godkjenningsprosess og merker annonsene med "betalt av".
De kommende retningslinjene for kunstig intelligens vil utvide dette arbeidet med åpenhet. Den vil kreve at kampanjer og markedsførere oppgir om AI-verktøy ble brukt til å endre annonsene. Annonser som på forhånd opplyser om bruk av kunstig intelligens, vil få lov til å vises med en merknad om dette.
Meta har uttalt at de ikke vil kreve offentliggjøring av endringer som de anser som "ubetydelige eller uvesentlige", for eksempel enkel retusjering av bilder. Annonser som ser ut til å bruke kunstig intelligens uten at det opplyses om det, vil bli avvist.
Selskapet advarte også om at organisasjoner som prøver å omgå dette opplysningskravet gjentatte ganger, vil bli straffet, selv om detaljene fortsatt er ukjente.
Metas beslutning om å forby AI-verktøy for visse annonsekategorier kan også være et strategisk grep for å unngå potensielle juridiske utfordringer. Selskapet har tidligere møtt rettslige skritt, særlig i 2019 da justisdepartementet saksøkte det for å ha tillatt diskriminerende annonsemålrettingspraksis.
Søksmålet ble til slutt avgjort, og Meta gikk med på å endre annonseteknologien sin og betale en bot.
Google oppdaterte sine retningslinjer allerede i september, og det forventes at andre selskaper vil følge etter med lignende regler, med bekymringer om AI-reklame opptrapping i forkant av det amerikanske presidentvalget i 2024.
