Den amerikanske film- og TV-bransjen ble i år rammet av en dobbeltstreik, den første siden 1960.
WGA-streiken startet i mai, forut for den høyprofilerte skuespillerstreiken i Hollywood Screen Actors Guild-American Federation of Television and Radio Artists (SAG-AFTRA). SAG-AFTRA sluttet seg til WGA i en dobbeltstreik i juli.
Etter 146 dagers streik kunngjorde WGA at de hadde kommet frem til en avtale med produsenter fra Alliance of Motion Picture and Television Producers (AMPTP), noe som innebar den første offisielle beskyttelsen av bransjen mot AI.
Ved begynnelsen av WGA-streikMichelle Amor, en anerkjent skikkelse i Hollywoods manusforfattermiljø, sa: "Jeg ønsker ikke å bli erstattet med noe kunstig", og la til: "Vi forfattere er hjertet og sjelen i hele denne bransjen. Ingen jobber før vi gjør det - det vet alle."
Forfattere fra WGA krevde klare grenser for bruken av AI-verktøy i underholdningsbransjen, i tillegg til andre økonomiske garantier. Medlemmer av fagforeningen SAG-AFTRA er for tiden fortsatt i streik.
WGAs hovedavtale for 2023: en oversikt
Den WGA inngikk en avtale Den nye avtalen strekker seg fra 25. september 2023 til 1. mai 2026, og sikrer medlemmene beskyttelse og fordeler de neste tre årene. Avtalen skal ratifiseres ved en avstemning i begynnelsen av oktober.
Hvem vet hva som skjer etter at de tre årene er gått, for AI har garantert gjort enorme fremskritt, og målstolpene har garantert flyttet seg.
Avtalen innebærer for det første at WGA-medlemmene får umiddelbare økonomiske fordeler med en lønnsøkning på 5%, som skal justeres til 3,5% innen 2025. I tillegg vil det bli en økning på 0,5% i helsefondsbidrag fra og med det andre året, og gunstige endringer i kompensasjonsstrukturer.
Manusforfattere som skriver manus til strømmefilmer med høyt budsjett, vil få en økning på 18%, samtidig som residualer (royalties) justeres i tråd med internasjonale seertall. Manusforfattere for annonsestøttede strømmeplattformer får vilkår som kan sammenlignes med vilkårene for abonnementsbaserte tjenester, med ekstra reguleringer for plattformer som Netflix og Hulu.
Når det gjelder AI, har WGA fått forsikringer om at AI-verktøy ikke kan brukes til å skrive eller modifisere manus fullstendig. I tillegg vil AI ikke ha noe å si når det gjelder å bestemme kreditering, noe som sikrer at forfatterne får full anerkjennelse for arbeidet sitt.
Selv om forfattere kan bruke AI-verktøy som hjelpemiddel i prosessen, er det en streng bestemmelse mot å tvinge dem til å bruke slik teknologi.
Det er også viktig å være klar over at kunstig intelligens henger sammen med andre økonomiske aspekter, som for eksempel residuals, ettersom film og TV gradvis beveger seg bort fra storslagne blockbustere til fordel for mer seriebasert og kortformat "innhold" - et ord som har blitt stadig mer politisk.
Emma Thompson, den Oscar-vinnende skuespilleren og manusforfatteren, uttrykte åpenhjertig sitt ubehag med begrepet "innhold" på en konferanse nylig. "Å høre folk snakke om 'innhold' får meg til å føle meg som fyllet i en sofapute", sa hun. bemerket hunog mener at begrepet er en fornærmelse mot skapere som legger sjelen sin i arbeidet sitt.
"Det er bare et uhøflig ord for kreative mennesker", fortsetter Thompson, og sammenligner det med å kalle de kunstneriske kreasjonene deres for "søppel".
Det er et ganske godt poeng. Ordet "innhold" har, i likhet med begrepet "widget" fra filmen "Back to School" fra 1986, blitt et altomfattende begrep som kan oppfattes som å undervurdere individualiteten og nyansene i det kreative arbeidet.
Der vi tidligere skilte mellom filmer, serier, podcaster og annet, er alt nå bare "innhold" - et begrep som er like ubestemmelig som "widget".
Semantikk? Muligens, men kunstig intelligens og "innholdsepoken" fungerer godt sammen.
Hvorfor AI utgjør et problem for forfattere og skuespillere
Det er skiftet fra menneskedrevet autentisk arbeid til digital "effektivitet som mange er bekymret for.
Selv om AI skaper alle slags problemer for alle typer kreative kunstnere, er skriving kanskje et av de mest åpenbare områdene teknologien kan gripe fatt i, og det var derfor skuespillerne var så tidlig ute med å ta grep. Det var et forutseende trekk, ettersom det å sikre beskyttelse frem til 2026 betyr å beskytte seg mot en ny runde med lanseringer av AI-modeller som vil sette arbeidsplasser under større press.
Store språkmodeller (LLM-er) som ChatGPT er kreativt begrensede og produserer i seg selv avledede resultater, men problemet handler ikke så mye om å erstatte skribenter med 100% AI-generert innhold.
Forfatterne argumenterte snarere for at produsentene kunne sende en liten mengde ekte innhold inn i modellen for å spre det til mange ideer, og på den måten fange noe av essensen i autentisk arbeid og tilføre det skalerbarheten til kunstig intelligens.
For medlemmer av skuespillerforbundet SAG-AFTRA er presset på jobbene omtrent det samme som for WGA - AI kan erstatte dem - men mediet det kan skje gjennom, er potensielt mer skurrende og dystopisk.
Skuespillere frykter at kunstig intelligens vil kopiere dem og deres "likhet" og bruke den til å representere dem digitalt i forestillinger.
Dette skjer allerede, ettersom skuespillere allerede "skannes" for CGIs skyld, og disse dataene kan potensielt brukes til å rekonstruere dem uten at de er til stede.
Som Samuel L. Jackson beskrev"Helt siden jeg kom inn i Marvel-universet, har de skannet deg hver gang du bytter kostyme i en Marvel-film."
Oppstartsbedrifter bruker nå AI-teknologi til å "gjenopplive" skuespillere som James Dean fra de døde.
I stedet for å ansette skuespillere eller bry seg med nye, lovende talenter, kunne produsentene bare grave i en boks med digitale kloner og velge sin foretrukne AI-kopi. Selv om skuespillerne må gi sin tillatelse, kan kontraktsvilkårene presse dem til å gjøre det.
Selv om de praktiske konsekvensene for folks levebrød står i sentrum, går AIs rolle lenger enn bare bruk av verktøy. Den griper inn i selve essensen av historiefortelling.
Som Melissa Rundle beskrev det: "AI har ikke barndomstraumer. Som forfattere skaper vi historier som berører mennesker, og ofte graver vi dypt inn i sjelen vår - dette er historiefortelling på sitt aller helligste, og det bør aldri stjeles av en maskin."
Selv om dette argumentet er overbevisende, holder det ikke nødvendigvis mål hvis vi stiller spørsmål ved hvordan LLM-er fungerer. Selv om AI-modeller som GPT-3.5/4 er informasjonssystemer uten følelser eller iboende menneskelighet, er de gode til å imitere oss. Dette er det grunnleggende premisset for Alan Turings Turing-test, som opprinnelig ble kalt "Imitasjonsspillet".
Kanskje er det mer skremmende å tenke på at AI ikke trenger å være på langt nær like intelligent eller emosjonell som oss for å erstatte oss, så lenge den er god nok til å imitere.
AI kan kanalisere barndommens traumer fordi den "forstår" dem semantisk, noe som understreker teknologiens evne til å omgå det mange vil anse som menneskets kreative sjel ved å kopiere den på en elegant måte.
Offentlige reaksjoner på streikene
Hollywood som miljø - et mikrokosmos - har de siste årene kommet i hardt vær - med folk fra ulike politiske retninger som kritiserer eliten for å være sørgelig virkelighetsfjern.
Det finnes kanskje ingen bedre beskrivelse av dette enn Ricky Gervais' ultrakontroversielle monolog under Golden Globes 2020.
Med hans egne ord: "Apple brølte seg inn i TV-spillet med The Morning Show, et suverent drama om viktigheten av verdighet og det å gjøre det rette, laget av et selskap som driver sweatshops i Kina. Vel, du sier at du er våken, men selskapene du jobber for i Kina - utrolig. Apple, Amazon, Disney. Hvis ISIS startet en strømmetjeneste, ville du ringt agenten din, ikke sant?"
Han fortsatte til tross for at blant andre Tom Hanks trakk på smilebåndet, og sa: "Så hvis du vinner en pris i kveld, ikke bruk den som en plattform for å holde en politisk tale. Du er ikke i noen posisjon til å belære publikum om noe som helst. Dere vet ingenting om den virkelige verden. De fleste av dere har tilbrakt mindre tid på skolen enn Greta Thunberg."
Denne følelsen avviste noen passive observatører fra Hollywoods streikesak.
Ja, jeget er vanskelig å sympatisere med Hollywoods A-kjendiser som tar en pause fra oppdragene sine for å delta i streikevaktene, men det er ikke rettferdig overfor situasjonen til SAG-AFTRAs mer enn 160 000 andre medlemmer og tusenvis av forfattere og kreative arbeidere.
I det store og hele viser de fleste diskusjonene at Hollywood, som ligger i forkant av den vestlige kulturen, kanskje er den rette testarenaen for å bekjempe AI-erstatninger.
Som investor og AI-forsker Paul Kedrosky fortalte Vanity Fair"Forfatterstreiken blir for lett avfeid som en streik for å beskytte sine behagelige jobber. I stedet bør den ses på som den første trefningen i en ny krig, en krig der mer enn halvparten av alle jobber står i fare når vi mister kontrollen over selve språket - og dermed over det å være menneske - til store språkmodeller."
SAG-AFTRAs pågående protest
SAG-AFTRA kunngjorde at de var fornøyde med WGAs beslutning, men at de fortsatt vil være i streik i overskuelig fremtid.
Dialogen mellom SAG-AFTRA og produsentene har vært bitter, og president Fran Drescher har ivrig forklart at "AMPTPs vanvittige bedriftskultur for grådighet må opphøre".
Nå som WGA har inngått forlik frem til 2026, er mange ivrige etter å få Hollywood i gang igjen, og både SAG-AFTRA og AMPTP kunngjorde derfor mandag 2. oktober at de har til hensikt å gjenoppta forhandlingene.
I en felles uttalelse heter det: "SAG-AFTRA og AMPTP vil gjenoppta forhandlingene om en ny TV/Theatrical-kontrakt mandag 2. oktober. Flere ledere fra AMPTPs medlemsbedrifter vil være til stede."
Studioenes holdning
Studioene, som historisk sett har ligget i forkant når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, er i en vanskelig situasjon.
Scott Rowe, som representerer The Alliance of Motion Picture and Television Producers (AMPTP), er sympatisk og uttaler: "Vi er kreative selskaper, og vi verdsetter arbeidet til de kreative."
Rowe forstår også forfatternes ønske om å bruke AI når det er fordelaktig, uten at det går på bekostning av deres ære, noe som er en kompleks problemstilling siden AI-generert innhold ikke er underlagt opphavsrett.
Når Hollywood nå står ved denne korsveien, er den pågående streiken et avgjørende øyeblikk for kreative bransjer over hele verden.
Studioene er stadig på jakt etter måter å kutte kostnader på, og kunstig intelligens fremstår som et attraktivt forslag for å effektivisere driften.
Selv om dagens store AI-språkmodeller som ChatGPT og Bard kan ha begrensede muligheter til å produsere dypt autentisk, kreativt innhold, utvides horisonten for teknologiske fremskritt stadig.
Det presserende spørsmålet gjenstår: Når grensene mellom kunstig intelligens og menneskelig kreativitet blir enda mer utydelige, hvem vil studioene prioritere - det menneskelige aspektet eller effektiviteten til kunstig intelligens? Hvor mye tid har folk til å tilpasse seg hvis det er det siste?
Veien videre
I den dunkle, mykt opplyste verdenen på Ricks Café Américain, der Humphrey Bogarts Rick Blaine og Ingrid Bergmans Ilsa Lund gjenopplivet en kjærlighetshistorie med det krigsherjede Casablanca som bakteppe, oppstod det en umiskjennelig magi. En filmatisk alkymi som forvandlet manus, skuespillere og kulisser til en opplevelse som overgikk sine komponenter - en filmisk arketype som mange ønsket å følge.
"Casablanca", som så mange andre fantastiske filmproduksjoner, er ikke bare filmer - de er et feiende flott vitnesbyrd om menneskelige følelser og oppfinnsomhet. Det samme kan sies om andre kunstformer, særlig musikk - og det får en til å lure på om alle klassikerne ligger bak oss, og om det som ligger foran oss, bare er "innhold".
Spol frem til vår egen tid - en tid da en kort, kjapp viral video kan samle millioner av visninger i løpet av noen timer. Disse videoene imøtekommer et ønske om umiddelbar tilfredsstillelse - en rask, flyktig rus som forsvinner nesten like fort som den inntreffer.
Det betyr ikke at virale klipp mangler verdi. De fanger øyeblikk, ofte ekte, som gir gjenklang hos et stort publikum. De representerer en demokratisering av historiefortellingen, der hvem som helst med en kameratelefon kan dele en bit av sin egen verden.
Det er imidlertid en hårfin balansegang. Når plattformene kappes om å fylle bibliotekene sine, er det en fare for at alt innhold blir behandlet som om det var utskiftbart.
Den kommersielle drivkraften for dette er tydelig - det er et stadig økende press for skalerbarhet i en verden dominert av algoritmer og kunstig intelligens. Algoritmer skiller knapt mellom klassikere og virale hits - de prioriterer det som er populært, aktuelt og som sannsynligvis vil holde seerne engasjert til neste klikk eller episode.
Vi vet ennå ikke hvor AI etterlater den menneskelige kreativiteten, men Hollywood kommer ikke til å bli dens siste slagmark.
