Kunstig intelligens er mer enn bare kodelinjer; den er i ferd med å bli en drivkraft bak de etiske beslutningene vi tar som samfunn. Etter hvert som AI-teknologiene sprer seg, introduserer de komplekse moralske dilemmaer som krever nøye overveielse.
Fra helsevesenet til strafferettspleien - kunstig intelligens påvirker landskapet for etiske beslutninger på ulike måter. I denne artikkelen utforsker vi seks spesifikke måter kunstig intelligens påvirker de etiske valgene våre på, med konkrete eksempler og innsikt fra pålitelige kilder.
1. Algoritmisk skjevhet
For det første er AI-systemer designet for å lære av data, men hvis disse dataene inneholder skjevheter, kan AI opprettholde og til og med forverre disse skjevhetene.
For eksempel kan AI-drevne ansettelsesplattformer favorisere visse demografiske grupper fremfor andre på grunn av skjeve opplæringsdata. Er det da etisk forsvarlig at kunstig intelligens kontinuerlig opprettholder denne typen skjevheter? Ville ikke det ta bort muligheten til å ta en objektiv og nøktern beslutning som et menneske er i stand til å ta?
Det verste er at slike algoritmiske skjevheter ofte er vanskelige å oppdage, og at de kan vise seg på svært subtile og nyanserte måter, og ikke noe så åpenbart som for eksempel hudfarge.
2. Autonome kjøretøyer
Selvkjørende biler er praktisk talt her, og reiser nå etiske spørsmål om hvordan kunstig intelligens skal reagere i livstruende situasjoner.
Bør for eksempel et autonomt kjøretøy prioritere sikkerheten til passasjerene i en potensiell kollisjon, eller sikkerheten til fotgjengere?
Dette er et umulig spørsmål, selv for mennesker, og ligner veldig på den filosofiske gåten om togskinnene: Tenk deg at et tog er i ferd med å kjøre over fem personer, men du kan trekke i en spak slik at det bare kjører over én person i stedet, skal du trekke i spaken?
På den ene siden vil færre mennesker dø, men på den andre siden dreper du aktivt den personen ved å involvere deg selv. Og hvem kan si at én persons liv er mindre verdifullt enn de andres? Det er virkelig et vanskelig problem.
3. Diagnose i helsevesenet
AIs evne til å analysere medisinske data gir et utrolig potensial for nøyaktig og tidlig diagnostisering.
Når et AI-system anbefaler en behandlingsplan, oppstår det imidlertid spørsmål om ansvarlighet og rollen til menneskelig ekspertise. Kan vi stole på at AI gir oss korrekt informasjon? Hva om den gjør en feil, hvem sin feil er det da?
Hvis et menneske gjør en dum feil og gir en pasient en overdose, kan det mennesket risikere fengselsstraff, men hva med en kunstig intelligens? Hvordan kan rettferdigheten skje fyllest i det tilfellet?
4. Strafferettspleien
Apropos rettferdighet: Prediktive politialgoritmer hevder nå at de kan forutsi hvor kriminalitet skjer, men det uttrykkes bekymring for at de kan være uforholdsmessig målrettet mot visse grupper, noe som kan bidra til å opprettholde sosiale ulikheter.
Det er viktig å finne en balanse mellom å bruke kunstig intelligens til kriminalitetsbekjempelse og å ivareta individets rettigheter, for hvis vi ikke gjør det, kan kunstig intelligens fort ende opp med å gjøre mer skade enn nytte.
5. Oppdagelse av falskt innhold
Kunstig intelligens brukes nå til å skape deepfake-innhold som på en overbevisende måte etterligner ekte mennesker, noe som har skapt utallige bekymringer om hva vi kan og ikke kan stole på når vi ser på videoer på nettet.
På den ene siden er det en fantastisk teknologi som kan brukes i filmskaping, men på den andre siden gjør den det ti ganger vanskeligere å tyde sannheten på nettet.
Dessverre er denne typen teknologi det samme som å åpne Pandoras eske, og nå som det er gratis å gjøre det, blir det veldig vanskelig å hindre alle i å gjøre det.
6. Moderering av innhold på nett
Sosiale medier begynner å ta i bruk AI-algoritmer for å oppdage og moderere støtende innhold.
Som du kan forestille deg, er dette enda et stort problem, ettersom "støtende innhold" er en smule subjektivt, og ofte utvikler seg i kulturen over tid.
Selv om AI bidrar til å skape trygge rom på nettet, er det en hårfin grense mellom å begrense skadelig innhold og å begrense ytringsfriheten. Å avgjøre hva kunstig intelligens skal sensurere eller ikke sensurere, innebærer kompliserte etiske overveielser.
Konklusjonen er at KI har en vidtrekkende og mangefasettert innvirkning på etiske beslutninger. Den byr på både muligheter og utfordringer, og krever at vi finner en hårfin balanse mellom innovasjon og ansvar. Etter hvert som kunstig intelligens blir stadig mer sammenvevd med hverdagen vår, er det avgjørende å ta stilling til de etiske konsekvensene for å skape en rettferdig og inkluderende fremtid.
