I en skjellsettende avgjørelse som kan endre opphavsrettens rolle innen kunstig intelligens, bekreftet en føderal dommer nylig det amerikanske Copyright Office's foreløpige holdning til AI-genererte kunstverk: De kan ikke opphavsrettsbeskyttes.
Historisk sett har åndsverkslovgivningen fastholdt at opphavsrett utelukkende gjelder for verk skapt av mennesker. Denne nylige dommen understreker at det ikke er noen nært forestående endring av denne praksisen.
Fredag i forrige uke ga den amerikanske distriktsdommeren Beryl Howell støtte til Copyright Office, med angivelse av at et kunstverk skapt av kunstig intelligens ikke kan beskyttes.
Dommer Howell bemerket at "opphavsretten aldri har strukket seg så langt" for å "beskytte verk som er skapt av nye former for teknologi som opererer uten noen menneskelig hånd".
Hun understreket viktigheten av menneskelig skapelse, og sa: "Menneskelig forfatterskap er et grunnleggende krav."
Howell svarte på et søksmål fra Stephen Thaler, administrerende direktør i Imagination Engines, som har gått i bresjen for å beskytte AI-genererte verk mot opphavsrett.
I 2018 krediterte han AI-systemet sitt, Creativity Machine, som den eneste skaperen av kunstverket "A Recent Entrance to Paradise", som ble beskrevet som "autonomt skapt av en dataalgoritme som kjører på en maskin".
Copyright Office har imidlertid avslått søknadenog hevdet at "forbindelsen mellom menneskesinnet og det kreative uttrykket" er avgjørende for beskyttelse.
Thaler, som oppga seg selv som opphavsrettsinnehaver i henhold til "work-for-hire"-doktrinen, bestred denne avgjørelsen og hevdet at AI burde anerkjennes "som opphavsmann der den ellers oppfyller kriteriene for opphavsrett", og at eierrettighetene burde tilskrives AIs eier.
I klagen hevdet han at kontorets avslag var "vilkårlig, lunefullt, et misbruk av skjønn og ikke i samsvar med loven", i strid med forvaltningsloven.
Thalers kjernespørsmål: kvalifiserer et datagenerert verk til opphavsrettslig beskyttelse?
Dommer Howell bemerket: "I fravær av enhver menneskelig involvering i skapelsen av verket, er det klare og enkle svaret det som er gitt av registeret: Nei."
Se søksmålet på Scribd nedenfor.
Hun uttalte videre at USAs opphavsrettslovgivning "kun beskytter verk som er skapt av mennesker", og at den er "utformet for å tilpasse seg tiden".
Dommer Howell trakk en analogi til fotografering, og illustrerte at selv om kameraer gjengir en scene, gjør de det først etter menneskestyrte beslutninger, som for eksempel motivets plassering og lyssetting.
Når stammer kunsten fra mennesket?
I en unik sak har en føderal ankedomstol avgjort at et fotografi tatt av en ape ikke er opphavsrettslig beskyttet. Howell påpekte at dette var et bevis på at et verk ikke kan opphavsrettsbeskyttes når det er av utpreget ikke-menneskelig opprinnelse.
Man kan imidlertid hevde at det er nettopp dette som skjer når man bruker AI-algoritmer til å generere bilder. AI-generert kunst er tross alt ikke autonomt skapt - den krever menneskelig input for å settes i gang.
Opphavsrettsmyndighetene presiserte nylig at selv om AI-generert innhold ikke er opphavsrettslig beskyttet, kan visse AI-assisterte verk få beskyttelse når de er formet av menneskelig inngripen, noe som kan innebære å skape verket på en "tilstrekkelig kreativ måte til at det resulterende verket utgjør et originalt forfatterskap".
"Tilstrekkelig kreativ" er en tvetydig formulering, og det virker ikke som om vi har kommet særlig mye nærmere et enhetlig rammeverk for å forstå AIs forhold til gjeldende opphavsrettslovgivning.
Howell diskuterte hvordan opphavsretten dreier seg om å beskytte menneskelig kreativitet, og hevdet: "Den menneskelige skapelsesakten - og hvordan man best kan oppmuntre mennesker til å engasjere seg i denne skapelsen, og dermed fremme vitenskap og nyttige kunster - var derfor sentralt i den amerikanske opphavsretten helt fra starten."
Dette er et løft for kunstnerne, som nå vet at menneskeskapte verk beholder sin autentisitet, mens AI-genererte verk ikke har samme grad av beskyttelse som AI-genererte verk.
Dette er imidlertid bare toppen av isfjellet i et juridisk terreng som sannsynligvis vil vise seg å være svært vanskelig og omstendelig å navigere i.
