EU har inng\u00e5tt en historisk avtale om AI-loven, som etablerer et omfattende juridisk rammeverk for bruk og utvikling av denne teknologien.<\/b><\/p>\n
Loven spesifiserer ulike kategorier for AI-systemer: uakseptabel risiko, h\u00f8y risiko, begrenset risiko og minimal eller ingen risiko, med varierende grad av regulatorisk kontroll for hver kategori.<\/span><\/p>\n AI har eksistert i flere ti\u00e5r, men ikke forveksle det med generativ AI - som OpenAIs ChatGPT, Metas LLaMA og Googles Bard - som bare har eksistert i et \u00e5r eller s\u00e5.<\/span><\/p>\n EU kom f\u00f8rst med ideen til AI-loven i 2019, lenge f\u00f8r generativ AI i det hele tatt slo gjennom. Men selv i l\u00f8pet av de siste m\u00e5nedene har vi sett spr\u00e5kmodeller som GPT-3 utvikle seg til GPT-4V, en multimodal modell som h\u00e5ndterer tekst og bilder.<\/span><\/p>\n I desember 2023 bekreftet EU sine revisjoner av loven som f\u00f8lge av eksplosjonen innen generativ AI, som n\u00e5 er bransjens hovedfokus.<\/span><\/p>\n I mellomtiden f\u00e5r generative AI-selskaper milliarder i finansiering, b\u00e5de i USA, Europa og i Asia og Stillehavsomr\u00e5det. Myndighetene har sett hvilken verdi dette kan skape for \u00f8konomiene deres, og derfor har tiln\u00e6rmingen til regulering stort sett v\u00e6rt \u00e5 \"vente og se\" i stedet for \u00e5 iverksette strenge tiltak.\u00a0<\/span><\/p>\n Reaksjonene p\u00e5 AI-loven har v\u00e6rt blandede, og b\u00e5de teknologiselskaper og representanter fra franske, tyske og italienske myndigheter har uttalt at AI-loven kan bli for byrdefull for bransjen.\u00a0<\/span><\/p>\n I juni ble over <\/span>150 ledere fra store selskaper<\/span><\/a> som Renault, Heineken, Airbus og Siemens gikk sammen om et \u00e5pent brev der de uttrykte sin bekymring for forordningens innvirkning p\u00e5 n\u00e6ringslivet.\u00a0<\/span><\/p>\n Jeannette zu F\u00fcrstenberg, en av grunnleggerne av La Famiglia VC og en av underskriverne, uttrykte at AI-loven kan f\u00e5 \"katastrofale konsekvenser for europeisk konkurranseevne\".<\/span><\/p>\n Et av de sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lene som tas opp i brevet, er den strenge reguleringen av generative AI-systemer som ChatGPT, Bard og deres europeiske ekvivalenter fra oppstartsbedrifter som Mistral i Frankrike og Aleph Alpha i Tyskland.\u00a0<\/span><\/p>\n Aleph Alpha, som har til hensikt \u00e5 v\u00e6re en pioner innen \"suverene europeiske AI-systemer\", har nylig <\/span>hentet inn $500 millioner i serie B-finansiering<\/span><\/a> i en av Europas st\u00f8rste finansieringsrunder. <\/span>Mistral er verdt $2 milliarder<\/span><\/a> til tross for at den bemerkelsesverdig nok ble grunnlagt f\u00f8rst i mai.<\/span><\/p>\n At n\u00e6ringslivet er uenige i reguleringen av kunstig intelligens, kommer selvsagt ikke som noen overraskelse, men hovedpoenget er at folk er bekymret for teknologien. EUs prim\u00e6re ansvar, som enhver regjering, ligger f\u00f8rst og fremst hos innbyggerne, ikke hos bedriftene. <\/span><\/p>\n Noen meningsm\u00e5linger indikerer<\/a> at publikum foretrekker et lavere tempo i utviklingen av kunstig intelligens, og at de generelt har mistillit til teknologien og dens konsekvenser. Ledende institusjoner utenfor n\u00e6ringslivet, som for eksempel Ada Lovelace-instituttet<\/a>mener generelt at loven st\u00f8tter og beskytter folks rettigheter.\u00a0<\/span><\/p>\n Reaksjonene p\u00e5 loven p\u00e5 X, som er en nyttig kilde til opinionen, selv om den ikke er altfor p\u00e5litelig, er imidlertid blandede. Noen kommentatorer som svarte direkte p\u00e5 innlegg fra EU-tjenestemenn, hevdet at EU vikler teknologiindustrien inn i et nett som den selv har skapt.\u00a0<\/span><\/p>\n Avtale!#AIAct<\/a> pic.twitter.com\/UwNoqmEHt5<\/a><\/p>\n - Thierry Breton (@ThierryBreton) 8. desember 2023<\/a><\/p><\/blockquote>\nM\u00e5ling av responsen p\u00e5 AI-loven<\/span><\/h2>\n
\n