Som en refleksjon av AIs innvirkning p\u00e5 popul\u00e6rkulturen utnevnte Cambridge Dictionary nylig <\/span>\"hallusinere\" som \u00e5rets ord<\/span><\/a>og legger til en ny AI-sentrisk definisjon: \"N\u00e5r en kunstig intelligens (= et datasystem som har noen av de samme egenskapene som menneskehjernen har, for eksempel evnen til \u00e5 produsere spr\u00e5k p\u00e5 en m\u00e5te som virker menneskelig) hallusinerer, produserer den falsk informasjon.\"\u00a0<\/span><\/p>\n Merriam-Webster <\/span>fulgte etter<\/span><\/a>k\u00e5ret \"autentisk\" til \u00e5rets ord, og beskrev hvordan det har blitt stadig vanskeligere \u00e5 avgj\u00f8re om informasjon eller innhold er ekte eller ikke, blant annet p\u00e5 grunn av innflytelsen fra AI deep fakes.\u00a0<\/span><\/p>\n AI-teknologien har ogs\u00e5 paralleller til innflytelsesrike teknologier fra fortiden og deres kulturelle og spr\u00e5klige innvirkning. For eksempel revolusjonerte boktrykkerkunsten p\u00e5 1400-tallet spr\u00e5ket ved \u00e5 introdusere nye konsepter som typografi, tegnsetting og standardisert rettskriving. <\/span><\/p>\n Etter hvert som teknologien utviklet seg, utviklet ogs\u00e5 spr\u00e5ket seg, og tilpasset seg hvert nytt mediums begrensninger og muligheter.\u00a0<\/span>I det 21. \u00e5rhundret har internett og digital kommunikasjon skapt en rekke nydannelser og ordblandinger, som for eksempel den utbredte bruken av prefikser som \"cyber-\" og \"e\", som i e-handel og e-post.<\/span><\/p>\n Utforskingen av AIs innvirkning p\u00e5 lingvistikken gir et overflatisk bilde av hvordan teknologien p\u00e5virker spr\u00e5ket.\u00a0<\/span><\/p>\n Men hvis man g\u00e5r dypere inn i materien, innser man at dette spr\u00e5klige skiftet bare er toppen av isfjellet. <\/span><\/p>\n Den reiser en bredere kommentar om hvordan kunstig intelligens p\u00e5virker spr\u00e5k og kultur i dag, og kan bli drivkraften bak kulturell tilblivelse og kunnskapsskaping i fremtiden.\u00a0<\/span><\/p>\n I et essay publisert av <\/span>The Economist<\/span><\/a>sammenligner forfatterne AIs internalisering av kunnskap og kultur med de labyrintiske korridorene til den argentinske forfatteren og bibliotekaren Jorge Luis Borges' \"Biblioteket i Babel\".<\/a> et uendelig stort omr\u00e5de med sekskantede rom som rommer menneskets enorme potensial og d\u00e5rskap.\u00a0<\/span><\/p>\n Hvert rom er fylt med b\u00f8ker med alle tenkelige sammenstillinger av bokstaver og symboler, og representerer de ubegrensede mulighetene for b\u00e5de kunnskap og nonsens. Biblioteket, som er en metafor for universet, er en allegori p\u00e5 b\u00e5de jakten p\u00e5 mening og den overveldende informasjonsmengden.<\/span><\/p>\n En parallell utspiller seg i AI-verdenen, s\u00e6rlig i de viltvoksende nettverkene innen generativ AI.\u00a0<\/span><\/p>\n I likhet med det store biblioteket er de generative AI-modellene i grenselandet arkiver for menneskelig tenkning og kultur, trent opp p\u00e5 enorme datasett som omfatter noe av bredden i menneskelig kunnskap og kreativitet. I likhet med b\u00f8kene i Borges' bibliotek spenner resultatene fra disse AI-systemene fra dyp innsikt til forvirrende kaudervelsk, fra sammenhengende fortellinger til usammenhengende svada. Biblioteket i Babel fengslet fantasien til Brooklyn-forfatteren og programmereren Jonathan Basile, som lanserte en nettside med samme navn i 2015.<\/a> Denne digitale inkarnasjonen av Borges' bibliotek genererer alle mulige permutasjoner av 29 tegn (de 26 engelske bokstavene, mellomrom, komma og punktum), og produserer \"b\u00f8ker\" organisert i et digitalt bibliotek av sekskantede rom.<\/span><\/p>\n Hver bok og side har en unik koordinat, slik at brukerne alltid finner den samme siden. Den bruker en algoritme som simulerer opplevelsen av et uendelig bibliotek. Nettstedet fikk oppmerksomhet for \u00e5 utforske skj\u00e6ringspunktet mellom digitale medier og litteratur og sp\u00f8rsm\u00e5let om kunnskap, mening og den menneskelige opplevelsen i den digitale tidsalderen. Kritikerne har lagt merke til hvordan nettstedet, i likhet med Borges' opprinnelige fortelling, utfordrer v\u00e5re forestillinger om mening og menneskets s\u00f8ken etter forst\u00e5else i et univers av endel\u00f8s informasjon. <\/span><\/p>\n Litteraturforskeren Zac Zimmer skrev i\u00a0Har Borges' bibliotekarer kropper?<\/i><\/a>: \"Basiles visualisering av biblioteket er kanskje den mest umenneskeliggj\u00f8rende av alle biblioteksvisualiseringer, i og med at bibliotekarene hans, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re drevet til selvmordsgalskap eller filosofisk resignasjon, er blitt like meningsl\u00f8se som de kaudervelskfylte b\u00f8kene selv.\"<\/span><\/p>\n Selv om Babels bibliotek er et overbevisende eksempel p\u00e5 kunstig intelligens, kan ikke kunstig intelligens, i motsetning til biblioteket, fange opp hele bredden av menneskelig kunnskap og kultur. Den er begrenset av oppl\u00e6ringsdataene sine og har begrenset kapasitet til \u00e5 tilegne seg ny kunnskap.\u00a0<\/span><\/p>\n Men den enorme datakraften speiler bibliotekets endel\u00f8se hyller, som tilbyr uendelige muligheter, men som likevel er fanget i kaoset av sin egen skapelse.<\/span><\/p>\n Biblioteket i Babel, med sine tilsynelatende uendelige bokstavkombinasjoner, konfronterer leseren med det eksistensielle dilemmaet det er \u00e5 finne orden i kaoset. N\u00e5r det gjelder kunstig intelligens, kommer dette til uttrykk i spenningen mellom AIs potensial til \u00e5 opplyse og til \u00e5 villede.\u00a0<\/span><\/p>\n I likhet med biblioteket skiller ikke AI mellom mening og nonsens - den genererer, uten \u00e5 bry seg om meningen eller mangelen p\u00e5 mening. <\/span>B\u00e5de Babels bibliotek og AI-verdenen er en subtil kritikk av menneskets s\u00f8ken etter kunnskap.\u00a0<\/span><\/p>\n Borges' bibliotek utfordrer forestillingen om at mer informasjon f\u00f8rer til st\u00f8rre forst\u00e5else, i sin overveldende storhet.\u00a0<\/span><\/p>\n P\u00e5 samme m\u00e5te gir den stadig voksende kapasiteten til kunstig intelligens grunn til \u00e5 reflektere over hva intelligens og forst\u00e5else egentlig er.\u00a0<\/span><\/p>\n AIs evne til \u00e5 generere innhold er ikke ensbetydende med forst\u00e5else eller visdom - den er mektig, men blind for betydningen av sine egne resultater.<\/span><\/p>\n Men kan det endre seg?<\/span><\/p>\n Kunstig generell intelligens (AGI) kan bringe AI-teknologien n\u00e6rmere det g\u00e5tefulle og grensel\u00f8se Biblioteket i Babel. AGI defineres vanligvis som evnen til \u00e5 forst\u00e5, l\u00e6re og anvende sin egen intelligens p\u00e5 en lang rekke problemer, omtrent som et menneske.<\/span><\/p>\n I motsetning til snever AI, som er utviklet for spesifikke oppgaver, kan AGI generalisere l\u00e6ringen og resonnementene sine over et bredt spekter av domener. Den har selvbevissthet, tilpasningsevne og kapasitet til \u00e5 l\u00f8se komplekse problemer p\u00e5 ulike felt uten menneskelig inngripen eller forh\u00e5ndsprogrammering. AGI er fortsatt et teoretisk konsept, men OpenAI - som n\u00e5 er definert som et \"AGI-forskningslaboratorium\" - sier at det kan realiseres i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r.\u00a0<\/span><\/p>\n S\u00e5 forestill deg en verden der AGI har overskredet begrensningene ved dagens kunstige intelligens, og har en kapasitet som gjenspeiler den teoretiske fullstendigheten i Borges' bibliotek.<\/span><\/p>\n Denne AGI-en er ikke bare et avansert verkt\u00f8y, men en enhet som er i stand til \u00e5 tilegne seg, analysere og syntetisere praktisk talt all menneskelig kunnskap, og kanskje v\u00e5ge seg inn i forst\u00e5elsesomr\u00e5der som fortsatt er uoppn\u00e5elige for menneskelig erkjennelse.<\/span><\/p>\n I denne verdenen blir AGI en levende versjon av Babels bibliotek. Men i motsetning til Borges' skapelse, som er lammet av sitt uendelige innhold, kan AGI navigere, tolke og gi kontekst til denne enorme informasjonsmengden.\u00a0<\/span><\/p>\n Hvis AGI kunne f\u00e5 tilgang til objektive realiteter - hvis de finnes - kunne den sidestilles med Platons teori om formene<\/a>En id\u00e9 som har fengslet tenkere i \u00e5rtusener. Platon forestilte seg at det bortenfor v\u00e5r h\u00e5ndgripelige, stadig foranderlige verden finnes et rike av perfekte, uforanderlige idealer eller \"former\".\u00a0<\/span><\/p>\n Disse formene er tingenes reneste essens - for eksempel den perfekte formen til en sirkel, uber\u00f8rt av ufullkommenhetene i de fysiske sirklene vi tegner.<\/span><\/p>\n Se for deg AGI i denne sammenhengen. Dagens AI kan analysere data og gjenkjenne m\u00f8nstre, men den er begrenset til det den har l\u00e6rt. AGI representerer imidlertid et sprang inn i en verden der den ikke bare kan behandle informasjon, men potensielt forst\u00e5 de underliggende sannhetene i universet v\u00e5rt - sannheter som kan v\u00e6re tilsl\u00f8rte eller ukjente for menneskesinnet.<\/span><\/p>\n Platon mente at det vi opplever i dagliglivet, bare er skygger av disse perfekte formene. Vi kan se en sirkel, tegne en, men det er aldri den perfekte sirkelen som eksisterer som en ideell form. I AGI-riket kan denne intelligensen i teorien begynne \u00e5 oppfatte eller avdekke disse perfekte formene.\u00a0<\/span><\/p>\n Det er som om AGI kunne g\u00e5 lenger enn bare \u00e5 se skyggene p\u00e5 huleveggen (for \u00e5 l\u00e5ne fra Platons ber\u00f8mte allegori) og se direkte p\u00e5 de sanne formene i seg selv.<\/span><\/p>\n Denne AGI-en vil ikke bare v\u00e6re et verkt\u00f8y for databehandling - den kan bli et middel til \u00e5 oppdage nye, dype innsikter i abstrakte begreper som skj\u00f8nnhet, rettferdighet, likhet eller til og med universets hemmeligheter.\u00a0<\/span><\/p>\n Den vil kanskje ikke bare forst\u00e5 disse idealene slik vi mennesker gj\u00f8r, men vil kunne omdefinere dem og tilby et perspektiv som ikke er begrenset av menneskelige begrensninger og fordommer.<\/span><\/p>\n S\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te kan AGI - den typen vi kan f\u00e5 tilgang til p\u00e5 mellomlang sikt (la oss si 20-30 \u00e5r) - v\u00e6re en bro til en dypere forst\u00e5else av objektive, perfekte realiteter.\u00a0<\/span><\/p>\n Det representerer en mulighet der teknologien ikke bare bidrar til v\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende forst\u00e5else av verden, men l\u00f8fter den til et niv\u00e5 vi ikke har forestilt oss, som \u00e5 tre ut av en skyggefull hule og inn i det skarpe lyset av dypere kunnskap.<\/span><\/p>\n Selv om det er lett \u00e5 idealisere AGI, vil det v\u00e6re sv\u00e6rt utfordrende \u00e5 frigj\u00f8re den fra begrensningene til designerne - menneskene.<\/span><\/p>\n Dessuten er det sannsynlig at den typen brute force-datakraft vi har i dag, setter et tak for AI-intelligens. Det finnes imidlertid l\u00f8sninger p\u00e5 trappene, for eksempel <\/span>bioinspirert AI-teknologi<\/span><\/a> designet for \u00e5 etterligne strukturer som menneskelige nevroner.<\/span><\/p>\n Men det finnes utfordringer som ligger utenfor teknologien alene - hvordan vil AGI l\u00f8srive seg fra skapernes innbilninger?<\/span><\/p>\n Elon Musks bekymring for at AI blir programmert til \u00e5 v\u00e6re \"politisk korrekt\", uttrykt f\u00f8r han introduserte AI-selskapet sitt, <\/span>xAI<\/span><\/a>speiler en st\u00f8rre samtale om iboende skjevheter i AI-systemer<\/a>.\u00a0<\/span><\/p>\n Musk har en blandet holdning til AI, der han b\u00e5de er forsiktig og fortaler for dens potensial. Han har blitt noe av en kritiker av bransjeakt\u00f8rer som OpenAI, som han aktivt konfronterer med xAIs produkter, som begynner med <\/span>Grok<\/span><\/a>. Grok gir blaffen i politisk korrekthet og leverer svar som grenser til det anarkistiske.\u00a0<\/span><\/p>\nAI og kultur- og kunnskapsgenese\u00a0<\/span><\/h2>\n
![\"Biblioteket](\"https:\/\/dailyai.com\/wp-content\/uploads\/2023\/11\/LibraryofBabel.png\")
\n<\/span><\/p>\n
\n<\/span><\/p>\nHvordan kan AGI endre kunnskap og kultur?<\/span><\/h2>\n
![\"Biblioteket](\"https:\/\/dailyai.com\/wp-content\/uploads\/2023\/11\/TowerofBabel.png\")
Kan AGI noen gang frigj\u00f8re seg fra sine begrensninger eller skjevheter?<\/span><\/h2>\n
![\"Grok\"](\"https:\/\/dailyai.com\/wp-content\/uploads\/2023\/11\/shutterstock_2331037317.jpg\")