Selve begrepet \"algokrati\" dukket opp i den akademiske diskursen rundt 2013, men eksempler p\u00e5 algoritmisk styring g\u00e5r helt tilbake til 60- og 70-tallet. <\/span><\/p>\n Selv om algoritmisk prosessering og maskinl\u00e6ring eller AI ikke er det samme, representerer de et kontinuum av teknologier.\u00a0<\/span><\/p>\n Kjernen i algoritmisk styring - \u00e5 overlate menneskelig kontroll til datastyrte beslutningssystemer - har utviklet seg fra mer enkle matematiske simuleringer til dagens avanserte selvl\u00e6rende modeller. <\/span><\/p>\n Er det noe vi b\u00f8r \u00f8nske velkommen eller v\u00e6re skeptiske til?<\/span><\/p>\n Algoritmisk styring ble f\u00f8dt i en tid med rask digitalisering - p\u00e5 1960-tallet.\u00a0<\/span><\/p>\n Her er en kort tidslinje over hvordan algoritmiske og AI-integrerte beslutningsprosesser har blitt brukt i offentlige og statlige prosjekter:\u00a0<\/span><\/p>\n Et av de mest fascinerende prosjektene er <\/span>Cybersyn<\/span><\/a>, i Chile, som p\u00e5gikk fra 1971 til 1973. Til tross for sin korte levetid tjener prosjektet fortsatt som et eksempel p\u00e5 hvordan samfunnet - og menneskene - kan modelleres av datasystemer. <\/span><\/p>\n Mekanismene bak er fascinerende, med CIA-st\u00f8ttede Salvador Allendes fall og Chiles vei inn i den \u00f8deleggende Pinochet-\u00e6raen som forvarsel.\u00a0<\/span><\/p>\n Kjernen i Project Cybersyn var fire hovedkomponenter:<\/span><\/p>\n Prosjekt Cybersyn demonstrerte sitt potensial under en nasjonal lastebilstreik i 1972, der myndighetene kunne stole p\u00e5 sanntidsdata for \u00e5 dempe konsekvensene av streiken. Telex-nettverket var avgj\u00f8rende for \u00e5 opprettholde kommunikasjonen og koordinere ressursfordelingen midt i krisen.<\/span><\/p>\n Prosjektet ble imidlertid br\u00e5tt avsluttet etter milit\u00e6rkuppet 11. september 1973. Opsroom og det mer omfattende systemet ble demontert, og Cybersyn forble en uferdig visjon om et teknologisk avansert og potensielt sosialt ansvarlig \u00f8konomisk styringssystem. Cybersyn er et omdiskutert politisk prosjekt, og det er blitt hyllet som et eksempel p\u00e5 innovasjon under sosialismen.<\/span><\/p>\n Det finnes flere andre tidlige eksempler p\u00e5 algokrati, blant annet LEGOL- og TAXMAN-prosjektene p\u00e5 1970-tallet, som banet vei for automatisering av regelbaserte prosesser i skatteetaten. I ti\u00e5rene som fulgte, utviklet disse teknologiene seg videre, og p\u00e5 2000-tallet ble overv\u00e5kingsapplikasjoner stadig mer fremtredende.<\/span><\/p>\n I 2006 skrev A. Aneesh i sin bok \"<\/span>Virtuell migrasjon<\/span><\/a>...\" introduserte begrepet algokrati, og utforsket hvordan informasjonsteknologi kan begrense menneskelig deltakelse i offentlig beslutningstaking, noe som skiller det fra byr\u00e5kratiske og markedsbaserte systemer.<\/span><\/p>\n I 2013 lanserte Tim O'Reilly, grunnlegger og administrerende direkt\u00f8r i O'Reilly Media Inc. begrepet \"algoritmisk regulering\", og formulerte en visjon for styring som utnytter kraften i stordata og algoritmer for \u00e5 oppn\u00e5 spesifiserte juridiske resultater, og etterlyste et paradigmeskifte i retning av mer effektiv og ansvarlig styring.<\/span><\/p>\n I 2017 gjennomf\u00f8rte Ukrainas justisdepartement en eksperimentell <\/span>blockchain-baserte offentlige auksjoner<\/span><\/a> (aka. anbud i offentlig sektor), og viser potensialet disse teknologiene har for \u00e5 \u00f8ke \u00e5penheten og bekjempe korrupsjon i offentlige transaksjoner.<\/span><\/p>\n Og det bringer oss helt frem til den gryende \u00e6raen med generativ AI og dagens avanserte frontier-modeller.<\/p>\n Offentlig sektor og offentlige etater har eksperimentert mye med algoritmisk beslutningstaking, kunstig intelligens og maskinl\u00e6ring de siste \u00e5rene.\u00a0<\/span><\/p>\n En omfattende studie <\/span>utf\u00f8rt av Stanford University<\/span><\/a> avsl\u00f8rte den betydelige bruken av AI- og ML-verkt\u00f8y i den f\u00f8derale sektoren i USA, der 45% av etatene vil eksperimentere med disse teknologiene innen 2020.\u00a0<\/span><\/p>\n Palantir Technologies<\/span><\/a> er en stor kommersiell leverand\u00f8r p\u00e5 dette omr\u00e5det, og bidrar til de gjenv\u00e6rende bruksomr\u00e5dene.<\/span><\/p>\n Ser vi p\u00e5 spesifikke etater, leder Office of Justice Programs med 12 brukstilfeller, etterfulgt av Securities and Exchange Commission med 10 og NASA med ni. Andre fremtredende etater er FDA, USGS, USPS, SSA, USPTO, BLS og US Customs and Border Protection.<\/span><\/p>\n Det finnes omfattende bevis p\u00e5 skjevheter i noen av disse systemene. Helsealgoritmer i USA ble funnet \u00e5 v\u00e6re mindre tilb\u00f8yelige til \u00e5 henvise svarte pasienter<\/a> for ekstra omsorg, og prediktive politiverkt\u00f8y som COMPAS<\/a> har blitt beskyldt for \u00e5 v\u00e6re rasistisk n\u00e5r det gjelder \u00e5 forutsi tilbakefallsrisiko (recidiv) og straffeutm\u00e5ling.\u00a0<\/span><\/p>\n En nylig <\/span>Guardian-etterforskning<\/span><\/a> i offentlig sektor i Storbritannia viste at algoritmer som brukes p\u00e5 omr\u00e5der som velferd, innvandring og strafferettspleie, har v\u00e6rt involvert i tilfeller av misbruk og diskriminering.\u00a0<\/span><\/p>\n Blant annet ble Department for Work and Pensions (DWP) kritisert for en algoritme som angivelig f\u00f8rte til urettmessige stans av ytelser, og Metropolitan Police's ansiktsgjenkjenningsverkt\u00f8y viste h\u00f8yere feilprosent for svarte ansikter.<\/span><\/p>\n En annen gren av algokratiet er algoritmisk eller AI-p\u00e5virket rettsvesen og rettsh\u00e5ndhevelse.<\/span><\/p>\n I tillegg til det amerikanske COMPAS-systemet, er det i Australia Programvaren \"Split Up\"<\/a> hjelper dommere med \u00e5 fastsette formuesfordelingen i skilsmissesaker, og Kina har v\u00e6rt f\u00f8rst ute med \u00e5 etablere internettdomstoler, der en virtuell AI-dommer bist\u00e5r med grunnleggende oppgaver i rettssaker.\u00a0<\/span><\/p>\n Den nederlandske regjeringens erfaring med <\/span>Systemrisikoindikasjon (SyRI)<\/span><\/a> algoritmen, som er utviklet for \u00e5 avdekke trygdesvindel, m\u00f8tte juridiske utfordringer p\u00e5 grunn av dens potensielt diskriminerende effekter og mangel p\u00e5 \u00e5penhet, noe som f\u00f8rte til en skjellsettende dom mot bruken av den.<\/span><\/p>\n Brasils innf\u00f8ring av ansiktsgjenkjenningsteknologi i S\u00e3o Paulo gjennom <\/span>Smart Sampa-prosjektet<\/span><\/a> og andre former for forutseende politiarbeid, inkludert flere programmer i USA, viser teknologiens potensial til \u00e5 p\u00e5virke styringen av folks grunnleggende friheter.\u00a0<\/span><\/p>\n Palantirs Gotham-programvare har blitt brukt av politiet i New Orleans siden 2012 til forutseende politiarbeid, og nyere utgaver <\/span>har blitt erkl\u00e6rt mislykket<\/span><\/a>Det f\u00f8rer til fordommer mot marginaliserte grupper og sl\u00f8sing med politiets ressurser.\u00a0<\/span><\/p>\n I tillegg tar advokatroboter i \u00f8kende grad over oppgaver som tradisjonelt har blitt utf\u00f8rt av advokatfullmektiger, og teknologier som ROSS Intelligence bist\u00e5r amerikanske advokatfirmaer med juridisk research.\u00a0<\/span><\/p>\n Det har nylig blitt rapportert om advokater som bruker generativ AI, inkludert ChatGPT, for \u00e5 hjelpe til med saksutredning - inkludert en <\/span>h\u00f8yprofilert hendelse<\/span><\/a> der en advokat sendte inn juridiske krav med AI-fabrikerte saker.\u00a0<\/span><\/p>\n Det har v\u00e6rt spekulert mye i \u00e5 erstatte politikere fullstendig med kunstig intelligens, blant annet i en podcast med Joe Rogan og OpenAI-sjef Sam Altman. <\/span><\/p>\n Joe Rogan tar opp temaet og sier at kunstig intelligens kan vise seg \u00e5 v\u00e6re mer objektivt i stand til \u00e5 dekke menneskers spesifikke behov, l\u00f8srevet fra \u00f8konomiske og politiske p\u00e5virkninger. <\/span><\/p>\n Altman er enig i at konvensjonelle myndighetsbeslutninger ofte er basert p\u00e5 korrupte motiver, men er ikke komfortabel med \u00e5 overlate viktige samfunnsbeslutninger til kunstig intelligens.\u00a0<\/span><\/p>\nAlgokratiets opprinnelse<\/span><\/h2>\n
\n
![\"CyberSyn\"](\"https:\/\/dailyai.com\/wp-content\/uploads\/2023\/11\/CyberSyn-render-106-1024x576.png\")
\n
Offentlig sektor eksperimenterer med kunstig intelligens og algoritmer<\/span><\/h2>\n
Rettferdighet ved hjelp av AI og algoritmer<\/span><\/h2>\n
![\"Nederlandsk](\"https:\/\/dailyai.com\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/images4.persgroep.net_.jpg\")
![\"Sao](\"https:\/\/dailyai.com\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/surveillance.png\")
AI-politikere stiller til valg<\/span><\/h2>\n