{"id":14299,"date":"2024-09-22T10:54:13","date_gmt":"2024-09-22T10:54:13","guid":{"rendered":"https:\/\/dailyai.com\/?p=14299"},"modified":"2024-09-23T17:18:41","modified_gmt":"2024-09-23T17:18:41","slug":"the-2024-nature-index-reveals-how-ai-is-transforming-every-aspect-of-scientific-research","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/dailyai.com\/nb\/2024\/09\/the-2024-nature-index-reveals-how-ai-is-transforming-every-aspect-of-scientific-research\/","title":{"rendered":"Nature Index 2024 avsl\u00f8rer hvordan kunstig intelligens forandrer alle aspekter av vitenskapelig forskning"},"content":{"rendered":"

Nature Index' 2024-supplement om kunstig intelligens, som ble lansert denne uken, avsl\u00f8rer en vitenskapelig verden som st\u00e5r midt oppe i et AI-drevet paradigmeskifte.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Denne \u00e5rlige rapporten, som publiseres av tidsskriftet Nature, kartlegger vitenskap av h\u00f8y kvalitet ved \u00e5 m\u00e5le forskningsresultater i 82 naturvitenskapelige tidsskrifter, som er valgt ut av et uavhengig forskerpanel.<\/span><\/p>\n

Den nyeste utgaven illustrerer hvordan kunstig intelligens ikke bare endrer hva forskere studerer, men ogs\u00e5 hvordan forskning utf\u00f8res, evalueres og anvendes globalt.\u00a0<\/span><\/p>\n

En av de mest sl\u00e5ende trendene som avdekkes i indeksen, er \u00f8kningen i <\/span>AI-forskning i bedrifter<\/span><\/a>. Amerikanske selskaper har mer enn doblet sin produksjon i Nature Index-tidsskrifter siden 2019, og deres andel (et m\u00e5l som brukes av indeksen for \u00e5 m\u00e5le forskningsproduksjon) har \u00f8kt fra 51,8 til 106,5.\u00a0<\/span><\/p>\n

Denne \u00f8kningen i FoU-aktivitet kommer imidlertid med et forbehold - den st\u00e5r fortsatt bare for 3,8% av USAs totale AI-forskningsproduksjon i disse publikasjonene. Til tross for en kraftig \u00f8kning i bedriftenes FoU-aktivitet innen kunstig intelligens, har vi ikke sett at denne innsatsen gjenspeiles i offentlig forskningsproduksjon.\u00a0<\/span><\/p>\n

Dette reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor bedriftenes AI-forskning befinner seg. Publiserer selskapene sitt mest banebrytende arbeid p\u00e5 andre arenaer, eller holder de det under l\u00e5s og sl\u00e5? <\/span><\/p>\n

Svaret er et sp\u00f8rsm\u00e5l om konkurrerende navn og narrativer. OpenAI, Microsoft, Google, Anthropic og en h\u00e5ndfull andre er fast forankret i modellen med lukket kildekode, men AI-industrien med \u00e5pen kildekode, ledet av Meta, Mistral og andre, vinner raskt terreng.<\/p>\n

Dette skyldes blant annet at det er en svimlende forskjell i finansieringen av KI-forskning mellom private selskaper og offentlige institusjoner.\u00a0<\/span><\/p>\n

I 2021 n\u00e5dde investeringene i privat sektor i kunstig intelligens p\u00e5 verdensbasis omtrent $93,5 milliarder kroner, if\u00f8lge Stanford Universitys AI Index Report.\u00a0<\/span><\/p>\n

Dette inkluderer utgifter fra teknologigiganter som Google, Microsoft og Amazon, samt AI-fokuserte oppstartsbedrifter og andre selskaper i ulike bransjer.<\/span><\/p>\n

Derimot er den offentlige finansieringen av AI-forskning mye lavere. I 2021 brukte amerikanske myndigheter rundt $1,5 milliarder p\u00e5 forskning og utvikling av kunstig intelligens utenfor forsvarssektoren, mens EU-kommisjonen bevilget rundt 1 milliard euro (ca. $1,1 milliarder) til forskning p\u00e5 kunstig intelligens det \u00e5ret.<\/span><\/p>\n

Dette gapende tomrommet i ressursbruken gir private selskaper et fortrinn i utviklingen av kunstig intelligens. De har r\u00e5d til kraftigere dataressurser og st\u00f8rre datasett, og de kan tiltrekke seg topptalenter med h\u00f8yere l\u00f8nninger.<\/span><\/p>\n

\"Vi ser i \u00f8kende grad en situasjon der f\u00f8rsteklasses AI-forskning f\u00f8rst og fremst utf\u00f8res i forskningslaboratoriene til et ganske lite antall selskaper, hovedsakelig basert i USA.\" forklarte Holger Hoos<\/a>, AI-forsker ved RWTH Aachen University i Tyskland.<\/p>\n

Mens USA fortsatt er ledende innen forskning p\u00e5 kunstig intelligens, er land som Kina, Storbritannia og Tyskland i ferd med \u00e5 utvikle seg til \u00e5 bli viktige knutepunkter for innovasjon og samarbeid.<\/span><\/p>\n

Veksten er imidlertid ikke lik over hele verden.\u00a0<\/span>S\u00f8r-Afrika er den eneste afrikanske nasjonen blant de 40 beste n\u00e5r det gjelder AI-produksjon, noe som viser at det digitale skillet st\u00e5r i fare for \u00e5 forsterkes i AI-\u00e6raen.\u00a0<\/span><\/p>\n

AI i fagfellevurdering: l\u00f8fter og farer<\/strong><\/h2>\n

Fagfellevurdering sikrer faglig og metodisk stringens og \u00e5penhet n\u00e5r artikler sendes inn til tidsskrifter. <\/span><\/p>\n

I \u00e5r ble en nonsensartikkel med gigantiske AI-genererte rottetestikler <\/span>publisert i Frontiers<\/span><\/a>, noe som viser at fagfellevurderingsprosessen langt fra er ugjennomtrengelig.<\/span><\/p>\n

\n

Noen brukte DALL-E<\/span><\/span><\/span><\/span><\/span><\/span><\/span> for \u00e5 lage vitenskapelige tall i t\u00e5keprat og sende dem inn til Frontiers Journal<\/span><\/span><\/span><\/span><\/span><\/span><\/span>. Og gjett hva? Redakt\u00f8ren publiserte det. LOLhttps:\/\/t.co\/hjQkRQDkal<\/a> https:\/\/t.co\/aV1US<\/span><\/span><\/span><\/span><\/span><\/span><\/span>o6Vt2<\/a> pic.twitter.com\/VAkjJkY4dR<\/a><\/p>\n

- Veera Rajagopal \uea00 (@doctorveera) 15. februar 2024<\/a><\/p><\/blockquote>\n